Livet på Skogen

Del 2 av fortellingen “alt skjer i juni”.

Vi har vært på vitnemålsutdeling for tiendeklasseelevene. Vi møtte opp i god tid, og fikk sitteplass helt foran. Kvelden startet med at en konferansier ønsket velkommen, og så var det underholdningsinnslag fra åttende og niende klasse. Åttende klasse hadde laget en film som ble kjørt på lerret, dessverre hadde de trøbbel med lyden så vi hørte ikke hva de sa. Niende hadde skrevet sang med en strofe om hver enkelt tiendeklassing, på melodien til Gangnam Style.

Etterpå opptrådte tiendeklassingene. De hadde en rockelåt som de framførte, og de hadde også laget film. Denne gangen fikk vi lyd!

Så var det bevertning. Påsmurte rundstykker, kaffe, kake og brus.

Etterpå kom talene: Tale fra elevene, tale fra kontaktlærer, tale fra kveldens hovedtaler og tale fra rektor.

Kvelden ble avsluttet med at elevene fikk vitnemålene sine. En epoke er over, og vi har ikke lenger barn i grunnskolen.

Så er juni her. Måneden da alt skjer.

I år har vi tre barn som blir uteksaminert (heter det det? Jeg kunne sagt graduation, men det er engelsk og jeg er ikke helt sikker på om det er riktig heller). En fra universitetet, en fra videregående skole og en fra tiende trinn i grunnskolen.

I går var vi på vitnemålsutdeling på videregående. Det foregikk i gymsalen (det gjør ofte det). Der var det satt ut stoler til foreldrene, og bakerst sto et bord med “drinker”. Det var mozell (hvordan skrives det egentlig? Mozel? Mosell? Ingenting ser riktig ut.) med jordbær oppi, i champagneglass. Kult.

Først var det litt underholdning. Alle avgangselevene var på scenen og sang for oss, så var det tale fra lærerne, tale fra elevene og tale fra rektor. Ei jente sang solo (fantastisk stemme på henne!).

Så ble alle klassene ropt opp etter tur, og en og en elev gikk fram til sin kontaktlærer og fikk vitnemålet og en klem, etterpå fikk de en rose av rektor og klem av henne også. De fleste jentene var kledd i bunad, guttene i dress. Noen av elevene med utenlandsk opprinnelse hadde festdrakter fra sine hjemland, vakkert og eksotisk.

Jeg gråt en skvett (jeg er temmelig sippete av meg) der jeg satt og så på disse vakre ungdommene. Det var en fin opplevelse!

Og i morgen er det vitnemålsutdeling for tiende trinn.

Sett den før? Reklamen for et eller annet ferdigprodukt som lover deg middag på 1-2-3.

Det er ikke nytt. Det fantes før også. Ferdigretter, selv om utvalget blir større med årene og derfor var mindre før.

Men før tok jo “på 1-2-3” mye lenger tid enn nå.

Vi hadde ikke mikrobølgeovn, der du kan varme ferdigmat på svært kort tid.

Vi hadde ikke induksjonskomfyr, som får vannet til å koke opp raskere enn en vannkoker.

Vi hadde en komfyr med tjukke, massive kokeplater, som tok skikkelig lang tid å varme opp. Det var helt vanlig å skru på plata først, for så å ta med kjelen bort til krana for å fylle på vann, legge maten i og så til slutt sette kjelen på plata.

Det var også helt vanlig å skru av plata lenge før maten egentlig var ferdig, for så å koke videre på restvarmen.

Jeg har induksjonsovn. Den koker opp maten kjempefort. Ferdig middag på 1-2-3 går mye fortere nå enn før.

Som tidligere nevnt er jeg lærer, og jobber i de yngste klassene. Det har sine (store!) fordeler, blant annet at jeg (som er nokså barnslig av meg) får drive og leke og tulle og fjase (på jobb!) uten at noen hever et øyenbryn og tenker at jeg er klin sprø.

En annen fordel er turdager. I dag var vi på det lokale bygdetunet, og nå kjenner jeg at jeg droppet solkremen. Det var ikke smart, hvis noen lurte. Det var riktignok meldt overskyet, på grensen til regnvær i dag, men sola stakk fram opptil flere ganger. Og jeg er rød i ansiktet her jeg sitter.

Her er noen bilder fra dagen. Først et av utsikten:

Så et av den ikke så overskyete himmelen:

Det hender jeg snubler litt, både bokstavelig og billedlig. Spesielt på fredager. Ukeslutt. Det hender jeg er sliten når uka går mot slutten. Det hender jeg velger noen snarveier.

Dette er historien om en snarvei, ikke så mye snubling, men en snarvei.

Jeg jobber for tiden i 2. klasse. Jeg underviser blant annet i naturfag. Denne fredagen skulle vi egentlig ut i skogen og se på plantene rundt oss, som jeg så optimistisk hadde skrevet på ukeplanen. En idiotisk ting å skrive, egentlig, uten å sjekke Yr først.

Det regnet. Ikke med måte. Det høljet ned. Og det er slett ikke vanlig i vår lille bygd, så jeg hadde ikke med regntøy og støvler. Det hadde ikke de fleste elevene heller.

Jeg hadde ingen bilder av bjørk og furu, og jeg utelukket kjapt muligheten for å peke ut av vinduet og si “der er ei furu!” til elevene. Det blir for spinkelt, selv om man tillater snarveier.

Så i stedet tegnet vi blomster. Slik:

https://tv.nrksuper.no/serie/oeisteins-blyant/MSUI15009211/sesong-1/episode-57

Elevene ble kjempefornøyde og glade over hvor fine tegningene deres var. Jeg var glad fordi jeg slapp å bli våt.

Den følelsen.

Når du bare sier “ja, hehe,” etter at du har sagt “hæ?” to ganger.

I dag, mandag 3. juni, skulle klassen og jeg på gruva. Da jeg sto opp sukket jeg litt inni meg. Det var grått og litt regn. Ikke så mye at det høljet ned, men mer som en temmelig høy og klumpete luftfuktighet.

Så jeg kledde på meg: Fjellreven bukse, ulltrøye og fleecejakke. Ok, ikke det beste valget i regn og vind (for selvsagt blåste det også), men eneste mulighet bortsett fra vinterjakka mi. Og den hadde jeg ikke lyst til å gå inn i ei gruve med.

Jeg må seriøst få kjøpt meg ei skalljakke i sommer.

Vi ruslet oppover fra skolen omtrent kvart på ni. Da hadde regnet gitt seg. Vi kom opp til gruva litt over halv ti, og da stakk sola så vidt fram.

Vi spiste lunsj klokka elleve, og da skinte sola.

Så gikk vi ned igjen omtrent halv to, og da var det også vindstille.

Konklusjon:
Været var helt greit (middels pluss).
Elevene elsket det og hadde en super dag.
Når elevene er glade og elsker det, er jeg også glad.

En mer enn bare grei dag på jobben.

Verdens enkleste wienerstenger!

Oppskrift:
1. Kjøp en pakke med butterdeig. Finnes i frysedisken på selv bittesmå dagligvarebutikker, som min nærbutikk.

2. Ta platene med deig ut av esken og legg dem utover på bakepapir i 15-20 minutter, slik at de tiner litt.

3. Varm opp stekeovnen til 200 grader.

4. Skjær et lite snitt langs kanten av butterdeigsplatene, men ikke skjær helt gjennom.

5. Legg på ferdig vaniljekrem langs midten av platene. Dryss over perlesukker og mandelspon, hvis du ønsker.

6. Stek i 25-30 minutter, avkjøl og ta på melis.

Disse blir knallgode!