Det hender jeg snubler litt, både bokstavelig og billedlig. Spesielt på fredager. Ukeslutt. Det hender jeg er sliten når uka går mot slutten. Det hender jeg velger noen snarveier.
Dette er historien om en snarvei, ikke så mye snubling, men en snarvei.
Jeg jobber for tiden i 2. klasse. Jeg underviser blant annet i naturfag. Denne fredagen skulle vi egentlig ut i skogen og se på plantene rundt oss, som jeg så optimistisk hadde skrevet på ukeplanen. En idiotisk ting å skrive, egentlig, uten å sjekke Yr først.
Det regnet. Ikke med måte. Det høljet ned. Og det er slett ikke vanlig i vår lille bygd, så jeg hadde ikke med regntøy og støvler. Det hadde ikke de fleste elevene heller.
Jeg hadde ingen bilder av bjørk og furu, og jeg utelukket kjapt muligheten for å peke ut av vinduet og si “der er ei furu!” til elevene. Det blir for spinkelt, selv om man tillater snarveier.
Så i stedet tegnet vi blomster. Slik:
https://tv.nrksuper.no/serie/oeisteins-blyant/MSUI15009211/sesong-1/episode-57
Elevene ble kjempefornøyde og glade over hvor fine tegningene deres var. Jeg var glad fordi jeg slapp å bli våt.
