Denne uka har jeg hatt ferie. Denne uka har jeg stått opp tidligere og jobbet hardere, rent fysisk, enn jeg pleier når jeg er på jobb. Jeg har vært med i fjøset og fora sau og bidratt under lamming. Jeg har stått opp om natta og gått i fjøset for å se om noen av søyene lammet.
En natt da jeg ruslet ned i fjøset, det var heldigvis ingen som lammet akkurat da, og jeg skulle til å gå inn igjen, da ble jeg stående og kikke utover fra plenen vår. Og da så jeg ned til naboens fjøs og der var det fullt lys. Og det var litt godt, på en måte, der jeg sto, frysende og trøtt og døgnvill, å se det lyset og vite at der holdt naboen på med akkurat det samme som vi. Og jeg tenkte “Så godt at det ikke bare er meg!” og så gikk jeg inn og la meg igjen.
Jeg har hatt en uke fri. Denne uka, nå er det fredag. men det føles som om det har vart mye lenger, samtidig som det har gått så fort.
Mannen min sier at ferie, det er å gjøre noe annet enn man vanligvis gjør. Det har han rett i, vil jeg påstå etter denne uka. Jeg har jobbet hardt fysisk, men hodet har fått hvile. Eller, jeg har brukt hodet på en annen måte enn jeg ellers gjør.
Og så må jeg bare si at selv om alle dyreunger er nydelige og søte, så har lammene fått mer enn sin rettferdige del av nydelighet og sjarme.
