Livet på Skogen

Og jeg synes det er helt nydelig!

Okei, så kjenner jeg litt på å være dehydrert. I går drakk jeg for lite og ble svimmel og uvel og fikk vondt i hodet. I dag kompenserer jeg og bøtter innpå med vann. Da går det fint. Og jeg har varmepumpa på full kjøling og gjemmer meg inne, sånn jevnlig.

Jeg kjører på med solfaktor 50 og har bestilt meg en ny bikini. Jeg har jo en, men da jeg tenkte meg om innså jeg at den ble kjøpt da vi var på ferie i Finland. Det var sommeren 1999. Så den er ikke av helt ny dato. Så sier det kanskje noe om hvor mye man bruker en bikini her i disse trakter. Eller (som jeg foretrekker å tenke på det) at det lønner seg å kjøpe kvalitet.

(Det største mirakelet er vel egentlig at den fortsatt passer.)

(Advarsel: Dette kan bli noe usammenhengende. Les videre på eget ansvar, eller hopp av her!)

Da skoleåret var over, var jeg dausliten. Jeg ser og hører mange si at lærere må framsnakke skolen og yrket, og for all del, jeg trives med mye i jobben. Men likevel har vi utrolig mange oppgaver og mye ansvar, og alle som roper om at vi har alt for mye fritid og ferie, de burde prøve et halvår i jobben. Jeg var så sliten at jeg ikke klarte å slappe av heller (det er helt vanlig), så jeg fant meg en trappe-ned-oppgave.

I år var dette å rydde i kjellerboden, eller “rommet utenfor kjølerommet” som vi kaller det. Der har det hopet seg opp med alt mulig, og jeg gikk til verket med liv og lyst. Fylte søppelsekk etter søppelsekk, pose etter pose. Og ja, jeg sorterte. Da rommet var tomt, vasket jeg hyller, vegger, tak og gulv. Så satte jeg tingene på plass igjen. Nå er det ryddig og luftig og rent.

Så har vi skaffet oss hund igjen. Det ble en border collie. Den skal jobbe som sauehund, men en bijobb er å gå tur med meg og holde meg med selskap. Jeg kan være litt husredd og mørkredd, jeg er temmelig pinglete av meg som en elev en gang sa til meg, men det hjelper godt å ha en hund i huset når jeg er alene. Det er godt selskap i kattene, for all del, men når jeg begynner å tenke på innbruddstyver så føles det ikke som om de kommer til å komme til unnsetning. De har for øvrig vent seg til bikkja, og styrer han med blikket. Et blikk fra en av kattene, og bikkja tar halen mellom bena og lusker kuet vekk.

Ellers har det skjedd noe merkelig med meg. Jeg har fått noe i halsen, eller det føles sånn. Akkurat i overgangen mellom munnhule og hals, langt baki der, sitter det et hår. Eller det føles sånn. Det har vært der over en uke og jeg får det ikke vekk. Jeg har gravd baki der med tannbørste (og framkalt brekninger) uten at det har endret på noe. Så hvis noen har gode råd for dette, skriv i kommentarfeltet.

Det er den tida på året igjen. Den tida da jeg begynner å tenke på kjøkkenhagen min. I fjor ble den riktig fin, vil jeg påstå. Min mann brukte traktor og jordfreser og freste opp et helt nytt jordstykke til meg. Jeg sådde inne og forkultiverte både gulrøtter og sukkererter.

I år har jeg ikke vært like flink. Ingenting er sådd ennå. Jeg skal snart gjøre det, tenker jeg. Og mens jeg tenker snart, går dagene. Det er ikke mye som er like godt som hjemmedyrkede gulrøtter som du bare drar opp av jorda, tenker jeg. Eller sukkererter du bare plukker rett utenfor din egen inngangsdør.

Kjøkkenhagen min har en annen side også. Det er krise i verden. Myndighetene sier at vi må forberede oss. Ha et beredskapslager. Klare oss selv.

Jeg klarer ikke å bli selvberget med mat. Kjøkkenhagen min er ikke stor nok til det. Jeg er ikke flink nok til det. Jeg har ikke kunnskapen. Men jeg er likevel heldig i dette regnestykket.

Jeg er gift med en bonde. Han har utstyret og kunnskapen. Han jobber lange dager, og ofte jobber han som hardest når alle vi andre har fri. Han er en helt. Han står på, klager ikke, jobber videre.

Når vi andre tar på oss bunaden og går i barnetog og roper hurra, eller feirer med champagnefrokost, da står han i fjøset og tar i mot lam. Når andre drar på sommerferie, slår han gras og lager rundballer så dyra har for til vinteren. Når vi andre tar helg og kan sove lenge, da er han tidlig oppe og forer sau, kjører traktor, driver med våronn og slåttonn, sår og høster.

De aller fleste av oss her i Norge er som meg. Vi har ikke kunnskapene og ferdighetene. De aller færreste av oss er gift med en bonde, og det blir stadig færre. Rett og slett fordi det blir stadig færre bønder. På 1950-tallet var det over 200 000 bruk i drift her i landet. Nå er det ca 37 000.

Konseptet mat kommer ikke til å gå av moten. Aldri. Og vi kan ikke basere oss på import. Vi må øke selvforsyningsgraden. For når verden er i krise, vil alle lands myndigheter prioritere egne innbyggere først.

Så mitt forslag er at norske myndigheter nå skal begynne å lønne bøndene for den jobben de gjør. Gi dem ei inntekt til å leve av. Så skal vi nok få se at det blir flere unge bønder, flere som vil ta over gårder og produsere den maten vi alle trenger.

(Jeg bare nevner det. Det er ikke alt som står i denne bloggen som er sant. Noe er rett og slett dikt og forbannet løgn. Noe er bare tull. Og noe er strikkeoppskrifter.)

Jeg (ringer til bergenseren i familien, som slett ikke vil kalles bergenser fordi “jeg studerer i Bergen, men det gjør meg ikke til bergenser!): Ja, hvordan er været hos deg i dag da?

B (Kan ikke skrive bergenseren, så jeg forkorter det til b): Jeg vet ikke helt jeg. Det er så grått og tungt ute at jeg ikke ser det.

Fredag. Siste arbeidsdag før påskeferien.

Jeg skal snart dra på jobb. Jeg skal bare ha et lite sammenbrudd først.

Torsdag. To dager igjen på jobb. Dagens visdomsord:

Don’t explain yourself to idiots. You’re not the fuckface whisperer.

3 dager igjen til påske. Dagens visdomsord:

I am Wonder Woman. I wonder where I left my keys. I wonder where I put my phone. I wonder where my money went.

Tirsdag. 4 dager igjen til ferien. Dagens visdomsord:

Start alltid dagen med et smil, så er du ferdig med det.