Det var siste skoledag før sommerferien. Solen stekte, den nærmest hamret ned i hodene på oss. Vi er ikke vant til slikt, her i denne lille bygda. Elevene var oppspilte og glade. Vi hadde forlengst ryddet klasserommet og sendt hjem alt som skulle sendes hjem. Hyllene var vasket, selv tørkeskapet var tømt og vasket.
Så vi gikk ut for å se på mellomtrinnets fotballturnering. Deretter ble det leik i skolegården. Elevene fikk servert pølser, men på grunn av den stekende varmen og tørken ble det ikke grilling i år. Vi gikk for koking av pølser på kjøkkenet. Asfalten i skolegården hadde helt sikkert ikke tatt fyr, men det er jo noe med å sette et eksempel også. Der har vi gått i et par uker og snakket om hvor farlig det er med åpen ild nå, som det er så tørt, og så skal vi liksom tenne en svær grill selv. Nei.
Vi avsluttet dagen med å se film på klasserommet. Den siste dagen i dette klasserommet for disse elevene. Til høsten blir det nytt rom på dem, men læreren blir den samme.
Nå høres jo dette ut som en idyll og en latmannsdag. Her er dagen slik jeg opplevde den:
Oppmøte litt før åtte. Denne dagen sjekket jeg ikke mail en gang. Jeg satte meg på pauserommet med noen kolleger, snakket og drakk te, fleipet og lo. Det ringte inn halv ni. Jeg møtte klassen i gangen og sammen gikk vi til det nye klasserommet. Det de skal ha neste år. En må jo prøve det, så det ikke blir skummelt å tenke på det nye.
Vi ryddet med oss det siste inn i det nye klasserommet, og plasserte alt i skapet. Så gikk vi ut igjen for å se på fotball. Noen elever var ikke så interessert, og de snek seg vekk for å leke. Jeg lot som om jeg ikke så det.
Halv ti var det oppmøte i pølsekomite. Jeg overlot elevene til mine kolleger og tuslet inn og opp trappa til kjøkkenet.
“Vi tar med oss alt ned,” sa inspektør. “Vi koker pølser på SFO, og kanskje på pauserommet. Så slipper vi å drasse alt ned trappa etterpå.”
Sjefen har kanskje ikke alltid rett, men han er alltid sjef, så jeg tok med meg en 30 liters kjele og tuslet ned. Det viste seg at kjelene er gamle, og komfyrene på SFO og pauserommet er induksjon og kjelene funket ikke og dessuten var de alt for store. Så vi dro med oss alt sammen opp igjen.
Jeg fylte kjelene med vann. Nå er jeg ikke sterk nok til å fylle en 30 liters og en 36 liters kjele med vann og så flytte dem etterpå, så jeg brukte to mugger og gikk frem og tilbake. “En god start på dagen!” sa aktivitetsklokka mi. “Bevegelsesringen din ligger langt foran skjema!”
Jo takk.
Den gamle komfyren ble sakte varm. Vannet tok en drøy halvtime å koke opp. Har du prøvd å stå der og se på vann som sakte koker opp? Det er ikke veldig spennende. Jeg lengtet ut i sola. Til kolleger og elever. Men jeg hadde ikke tatt med meg niste, så jeg ble standhaftig stående.
Endelig kokte vannet. Jeg hadde fått selskap av en kollega til, i tillegg til inspektør. Nå lempet vi oppi pølser. 330 pølser, sånn ca. Jeg telte pakker, men kom litt ut av det. Dermed ble alt vannet avkjølt, og det ble ny venting på at det skulle varmes opp. Men det gjorde jo det.
Brått sa inspektør: “Nå er det varmt!”
Rektor hadde også kommet, og klokka nærmet seg elleve. Spisetid. Og rektor og inspektør tok heisen ned med pølsekjelene på et trillebord. Jeg gikk trappa og bar ting som ikke var tunge og varme. Pølseklyper, som det også kalles.
Vi serverte pølser. Jeg er imponert over disse elevene! Barn fra 1. trinn til 10. stilte seg pent i kø og ventet på tur. De fikk brød eller lomper, pølser, ketchup og sennep og saft. Ingen sneik. Alle var glade. Sola stekte. Jeg sto der og tok på ketchup og sennep. Alle ville ha ketchup, bare noen få valgte sennep.
Så var det spisetid ute. Barna løp av gårde for å leke da de var mette. Så var det volleyballkamp mellom lærere og elever. Vi sto og heiet. Jeg savnet det å kunne hoppe og løpe og være med, men det er gøy å se på også.
Etterpå gikk jeg for å rydde. En kollega hadde tatt pølsekjeler og mat. Jeg og en annen tok bordene og bar inn. Det regnet, og vannet rant. Vi måtte tørke dem grundig da vi hadde fått dem inn.
Jeg var sliten og savnet å sitte ned i fem minutter med en kopp te.
Da vi hadde ryddet, gikk jeg inn på klasserommet til elevene mine. De så på film. Jeg tok med meg en kopp te og satte meg sammen med dem. Det var deilig. Så ønsket vi hverandre god sommer og elevene gikk hjem.
Nå har jeg ferie.
