Jeg liker å skryte litt av meg selv. Forrige uke var mannen min og jeg på IKEA. vi kjøpte et nytt skap/ skjenk til stua. Fra før har vi et kjempestort og temmelig klumpete vitrineskap som sto igjen her etter svigers, og et hjørneskap i samme stil. Begge i furu. Jeg foreslo litt forsiktig at vi kanskje skulle se på noe litt lettere og nettere, og heldigvis var mannen enig.
Da vi kom hjem ringte datteren vår, og mannen min sa at nei, han måtte gjøre ferdig noe regnskap så det skapet (IKEA-skapet) kom nok til å bli liggende ei ukes tid. Aldri i livet sa jeg. Jeg hentet den elektriske skrutrekkeren, fant fram manuell stjernetrekker og skrutrekker, saks og kniv, og gikk i gang.
IKEA er ikke vanskelig. Så jeg skrudde opp skapene, skrudde dem sammen, monterte hyller, satte inn skuffer og skapdører. Det eneste jeg ikke gjorde var å montere de fire glassdørene. Jeg trengte noen til å holde dørene mens jeg skrudde hengslene fast. Der stilte mannen min opp.
Det nye skapet er oppe, det gamle er kastet ut og jeg er strålende fornøyd. Ikke minst fordi det ble så stor plass, så romslig og lyst i stua.
