De som er med: Livredde Lasso, en omplasseringskatt med traumer. Tøff-en-sjelden-gang Tassen, en hund. Medgangssupporteren Matheo, en katt helt uten traumer.
Vi passer Tøff-en-sjelden-gang Tassen. Livredde Lasso er, ja nettopp: livredd. De siste ukene har han stort sett gjemt seg på badet.
Scene: Ved kjøkkenbordet, Marianne og Ingar har nettopp spist middag. Vi hører tassende skritt fra badet og ser Livredde Lasso komme smygende ut fra sitt skjulested. Dette gleder oss. Så, før vi rekker å reagere, hører vi voff! VOFF! knurr! og der kommer tøff-en-gang-iblant Tassen løpende. Livredde Lasso spinner rundt, glir på laminatgulvet og kommer seg skjelvende inn på badet igjen.
Marianne spretter opp og kjefter: TASSEN! FY DEG! KOM HIT!
Tassen kommer selvsagt ikke. (Tenk deg selv: Er det fornuftig å løpe bort til sinte folk? Nei, det er ikke det.) Så Marianne roer stemmen en smule og sier, strengt, men ikke sint: Kom hit, Tassen.
Nå kommer Tassen, men rett innenfor kjøkkendøra sitter Medgangssupporteren Matheo. Han har oppfattet at Tassen er i trøbbel, at Tassen har fått kjeft og derfor er litt kuet og ydmyk. Og med en gang Tassen stikker hodet inn på kjøkkenet slår han til. Han spretter fram og klabber til Tassen over snuten med framlabbene. Dask. Dask. Dask.
(Katter er lynraske. Denne historien minner meg om han tryslingen, ingen navn nevnt, som hadde kommet hjem på sin første perm fra førstegangstjenesten i Forsvaret. En ivrig lillebror ville vite hvordan det var å skyte med maskingevær. Jo, sa tryslingen sindig. Det sa pang. Og det sa pang. Og det sa pang. Men mye fortere.
Litt sånn er det med kattens dask i denne historien. Det gikk lynraskt.)
