I går var jeg ute og kjørte bil. Tre timer hver veil, pluss møte, pluss lading. Jeg kjører elbil, som dere vet, alle dere tre faste lesere av denne bloggen. Og det var fint vær, det var tørr asfalt og lite trafikk og bilen har cruisekontroll og autostyring og veldig gode seter, og likevel ble jeg dønn sliten av den kjøreturen.

Sånn er det, tenker jeg. Da jeg nærmet meg siste ladestasjon før hjemme hadde jeg vondt i ryggen og nakken, og gledet meg til å stoppe. Jeg hadde nok kunnet komme meg hjem på den strømmen jeg hadde men jeg koblet meg på lading og jeg gikk inn på veikroa og kjøpte meg middag. Påfyll for både bilen og meg. Og det var deilig! Å sitte der på veikroas vonde stoler og spise veikroas nokså tørre og tamme mat, det var helt fantastisk.

Så da tenker jeg at god mat er ikke et statisk begrep. Det kommer an på situasjonen. Når du sitter der og er litt stiv og sliten og veldig sulten, da kan de være digg med veikromat.