Nei. Det var ikke det. Skjær i denne sammenhengen betyr ren.

Likevel kan alt skjære seg på en torsdag, som ikke er skjærtorsdag.

Jeg er på vei hjem fra jobb. Det snør kraftig, det er 0 grader og det har vært varmegrader i to døgn. Det siste betyr hålkeføre. Derfor er jeg glad for snøen, for jeg tenker at det betyr at den fester seg så det ikke blir så glatt etterpå.

Jeg stopper bilen nede på flata hjemme, mens jeg venter på at den automatiske porten skal åpne. Dette gjør jeg fordi det i dag tidlig var speilblank is utenfor garasjen, og jeg tenker at hvis jeg stopper der, rett utenfor porten, må jeg ta bakkestart i nysnø oppå speilhålke.

Porten er åpen og jeg kjører. Da ser bilen sitt snitt til å sende ut et signal til, og porten begynner å lukke seg. Jeg banner innvendig, kjører så nær jeg tør og trykker febrilsk på displayet. Endelig får jeg stoppet porten og kjørt den opp igjen. Nå gjenstår det bare å komme i gang på glatta.

Jeg klarer det, fordi jeg later som om jeg har et rått egg mellom foten og gasspedalen og sniker bilen forsiktig inn. Puh! Så åpner jeg ladeporten, samler sammen poser, bager og vesker og setter bilen på lading. Jeg låser bilen og trykker på knappen for å lukke garasjeporten i det jeg går ut.

Jeg rekker ikke å oppfatte hva som skjer før jeg ligger langflat på bakken. Veska mi er full av snø, det samme er posene. Både utenpå og inni. Selv er jeg våt og kald, men det er i stoltheten jeg har mest vondt.

Jeg glemte broddene i bilen. Urutinert.

Jeg stabler meg på bena, forsiktig nå, før jeg trykker inn koden for å åpne ladeporten igjen. Låser opp bilen, får tak i broddene og setter dem på. Nå kommer jeg meg trygt inn.

I dag er jeg litt sen hjem, og det visste jeg om, så jeg har planlagt for dette: Dagens middag er suppe på boks og ferdigkjøpte rundstykker. Jeg setter på stekeovnen og finner fram en kjele. Så tar jeg fram suppeboksen.

De har utviklet konseptet siden sist jeg varmet opp slik suppe: Nå er det en sånn brusboksring på toppen til å åpne med, så jeg slipper å dra fram boksåpneren. (Nå LIKER jeg tilfeldigvis å bruke boksåpner, men det kan jo umulig suppeprodusenten vite så jeg tilgir dem.)

Jeg bøyer ringen litt opp for å få tak, og drar for å åpne, og vips! det spruter suppe. Utover komfyren, kjøkkenbenken, kjøkkenskapet under benken, gulvet og buksa mi. Den buksa jeg hadde overtalt meg selv til å tenke at ikke var våt, selv om jeg datt litt i snø. Nå er den definitivt våt!

Jeg banner inni meg, tørker opp det verste og går for å skifte. Etterpå vasker jeg suppe fra komfyr, kjøkkenbenk, kjøkkenskap og gulv.

Nå skal jeg skru på plata, så kryss fingrene for at det går bra!