Det er vår her i fjellbygda. Og hvordan kan jeg vite det? Jo, det skal jeg fortelle deg.
Vi har kollektivt bestemt at det er vår, så vi dropper jakke. Uansett temperatur og vær. Vi nekter å bruke jakke, for det er vår. Nemlig!
Vi bruker fortsatt ullgenser, da, for det er jo kaldt og det snør, men nå bruker vi shorts til.
Vintersko? Ikke nå lenger. Det er vår. Nå er det sandalsesong! Sandaler med ullsokker i. (Eller helt uten sokker for de aller mest hardføre og ihuga.) Blås i at det fortsatt ligger en meter med snø på flata.
Vi er ferdig med å måke snø, og kan rydde trysilskuffa lengst inn i boden. Uansett om det kommer en halvmeter med snø. Vi måker IKKE! Det er nemlig vår!
-2 grader føles varmt. Hvis -2 grader føles kaldt, da er det høst. Nå føles det varmt, for det er vår.
Og nok en gang har vi, helt unødvendig og uten noen som helst fornuftig grunn, måttet stille klokkene til sommertid. Hallo! Dette er Norge! Det er mørkt hele vinteren og om sommeren er det lyst! Ikke nødvendigvis varmt, altså, men lyst. Sånn er det, uansett hva klokka viser. Slutt med det tullet der. Og forresten, jeg vil ha tilbake den timen med søvn!
(Okei, da, her sitter jeg. Ute i hagen er det minst en meter med snø. Det er -5 grader og det blåser skikkelig. Og fordi det har snødd nonstop den siste uka, omtrent, så fyker det snø rundt og samler seg i fonner og tetter igjen veier og stier. Så vi er nok ikke helt ferdige med å måke likevel. Og E6 var stengt i dag, og i natt, og i går kveld, sammen med en haug med andre fjelloverganger. På grunn av snøfokk. Men likevel. Og jeg mente det jeg sa om sommertid. Få det vekk! Og gi meg tilbake den timen med søvn.)
