Det begynte med en tekstmelding fra sjefen: Kunne jeg ta en vikartime i mat og helse? Jeg er jo en snill pike, ganske pliktoppfyllende, og svarte selvsagt ja. Men dette tok nattesøvnen fra meg. Et fag man ikke kan på et kjøkken der man ikke er kjent. Joa. Heldigvis kjenner jeg klassen, det hjelper jo litt. Eller ganske mye, for å være ærlig. Det er lettere å komme unna med at man er dårlig forberedt i egen klasse enn i en fremmed klasse.

Timen gikk veldig fint. Bedre enn bra, egentlig. Bedre enn jeg hadde trodd. Takk til elevene som oppførte seg eksemplarisk, og en stor takk til den uvurderlige assistenten.

Da vi var ferdige på kjøkkenet gikk jeg rett ut i elevtilsyn med klassen. Vaktskiftet var midt i matfri, og da var jeg så sulten at jeg var hul. Jeg hadde 20 minutter, og fikk kastet i meg to brødskiver samt plukket fram engelskbøkene jeg skulle ha til timen etterpå. Jeg rakk ikke å gå på do.

Fra engelsk gikk jeg rett over på leksehjelp. Dette har elevene vært med på i et og et halvt år, så de kjenner rutinene. Det gikk greit. Men engelsk og leksehjelp blir til sammen 90 minutter, og det er lenge når man må på do. Endelig var det friminutt. Jeg fikk sendt elevene ut, og tenkte: NÅ! Do neste!

Men nei, der ble jeg først huket av en kollega som måtte spørre meg om noe. Jeg trippet. Så plinget mobilen min. Varsel om brannalarm hjemme. Jeg tok med telefonen til gangen ved gjesteinngangen på skolen (der er det aldri folk OG det er dekning, så jeg ringer alltid derfra) og ringte mannen min.

Han er av det rolige slaget, i motsetning til sin ektefelle. “Det er sikkert bare temperatursvingningene,” sa han. Jeg lot meg berolige akkurat nok til at jeg pakket sekken min, tok med kjøkkenmaskin og forkle og kastet meg i bilen. Heldigvis var det tørr asfalt og strålende sol på hjemveien. Jeg kjørte så fort jeg turte. (Det er ikke veldig fort, hvis noen ble bekymret nå.)

Brannalarmen hylte. Jeg hørte den helt inn i bilen. Jeg kastet meg inn, fikk stoppet lyden, løp ut igjen og sjekket. Det var falsk alarm, heldigvis.

Nå skal jeg gå på do.