Det blir kanskje litt mas med denne sommerferien… Men altså: På vei fra Vadsø til Alta passerte vi, i følge NAF veibok fra 2012, verdens nordligste furu. Jeg sa til min mann at vi måtte stoppe og se på den. Så sendte jeg melding til datter og svigersønn i bilen bak:
“Vi stopper på rasteplassen og ser på furua.”
Jeg tror ikke de ble spesielt imponert over mine valg av severdigheter, men de stoppet også.
Her er furua:
Verdens nordligste furu. I et bilde som ligger feil vei.
Her er det jeg lærte i løpet av Finnmarksturen:
Sverige og Finnland (særlig Finnland!) er kjedelige land, sånn landskapsmessig. Sverige er flatt og Finnland er flatere.
Finnland er dessuten angstskapende for elbiler.
Oversatt: Planlegg neste lading. Du er snart for langt unna alle kjente ladestasjoner. Men vi visste bedre enn bilen, takket være appen Plug Share.
Finnlands landskap (i nord i hvert fall) består av mye og skog og grusveier.
Finnmark er også angstskapende for elbiler, se bildet over.
Vadsøfolk er usedvanlig hyggelige og blide og pratsomme. Det liker vi!
Helgelandstrappa er fantastisk fin, men bratt og med ujevne trinn. (Naturligvis, den er bygget av naturstein.) Dette gjør det utfordrende hvis du for eksempel har en ankel som fungerer dårlig eller du strever litt med balansen.
Midnattsol er vakkert!
De aller fleste du treffer på Tesla ladestasjoner i Sverige, er nordmenn. De er hyggelige og slår gjerne av en prat.
Det er billig å kjøre elbil på ferie. Tror vi brukte omtrent 300 kroner på turen.
Fra Alta kjørte vi til Tjeldsund bru, ikke langt fra Lofoten (eller det jeg trodde var Lofoten, som i virkeligheten er Vesterålen. Denne etappen var lørdag 6. juli, vår bryllupsdag. (En lang kjøretur, men likevel en langt bedre bryllupsdag enn i fjor da jeg lå på sykehuset.)
Søndag 7. juli dro vi utover Vesterålen og til Lofoten. Vi var innom Henningsvær og kjørte etterpå til Å. Det viste seg at E10 slutter ved Å, så i løpet av denne ferien har jeg samlet på enden av Europaveier.
(Beklager, dere får legge venstre øre ned mot skulderen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan snu bildet.) Her er altså slutten av E10.
Vi tok ferge fra Moskenes til Bodø, og var framme klokka halv ett om natta. Vi stupte inn på hotellrommet og sov, og neste morgen kjørte vi til Mosjøen. Der kom vi fram i rimelig tid på ettermiddagen, og da tok vi turen ut til Helgelandstrappa. Mannen min gikk helt til topps, det gjorde ikke jeg.
Uansett et imponerende byggverk!
Etterpå gikk vi en tur i byen og så på gamle trehus, før vi satte oss på en kafe og tok en øl (mannen) og en cola (jeg).
Neste dag, tirsdag 9. juli, kjørte vi hjem. Det var en lang etappe, men det gikk fint.
Og alle var enige om at det var en fin ferie.
En kort oppsummering av sommerferieturen 2019:
Lørdag 29. juni dro vi hjemmefra til Umeå i Sverige, der vi overnattet.
Søndag 30. juni dro vi nordover i Sverige, langs Bottenviken, og over til Finnland. Vi overnattet i Levi.
Mandag 1. juli kjørte vi nordover gjennom Finnland og kom til Vadsø i femtida.
Her er et bilde av hvordan det så ut da vi krysset Polarsirkelen i Finnland. Monumentet (?) sto rett ved veien. Ved siden av var det en forfallen bygning der man kunne skimte de falmede ordene kafe og hotell.
(Beklager at bildet la seg på siden.)
Mandag 1. juli kom vi til Vadsø og der hadde datter og svigersønn laget middag til oss. Nam! Etterpå gikk vi en tur på den vakre Vadsøya.
Tirsdag ruslet vi i byen på dagtid, mens datter var på jobb. Da fikk vi se Vadsø kirke og Kvenmuseet. På kvelden gikk vi på Scandic hotel og kjøpte oss middag. Luksus!
Onsdag 3. juli dro vi ut til Ekkerøy og gikk tur i Fuglefjellet. Mann, datter og svigersønn klatret ned og ut og opp på en bratt og smal og skummel klippe, og da fikk jeg fullstendig angst. Etterpå spiste vi på restaurant Havhesten, hvor de serverte lokal traidsjonsmat. Min mann kjøpte Boknafisk og jeg spiste finnbiff. Det var godt, men litt små porsjoner.
Torsdag dro vi ut til Vardø, der vi ruslet på festningen (Vardøhus festning) og så Vardøs eneste tre.
(Det ligger ikke sidelengs i virkeligheten. Det er ikke SÅ værhardt der.)
Vi gikk på heksemonumentet også. Grusomme greier. Det er virkelig en svart del av historien.
Dagen (kvelden) ble avsluttet med en tur til Hamningberg. Der sluttet E75. Den var ikke mye å skryte av på slutten, det må jeg si. En smal grusvei som endte i en grushaug, og foran der igjen var en rullesteinstrand.
Her er vi på vei mot Hamningberg. Dette er mens E75 fortsatt er asfaltert, men det er bare en kjørebane.
Strandbilde fra Hamningberg.
Fredag pakket vi bilen og dro til Alta. Datter og svigersønn ble med, og vi tok ei natt på hotell der. Så skiltes vi. Vi skulle hjem, og da kjørte vi Norge nedover.
