Jeg bestemte meg for å klippe plenen. Gresset var langt.
Jeg har en traktorklipper, det vil si en slik en som du sitter på og kjører rundt. Og det er fint, for vi har mye plen og den andre klipperen, den du må dytte selv, har smal klippebredde og drar ikke så det er temmelig tungt å bruke den.
Jeg klippet og klippet, og så plutselig ble rattet så rart. Det snurret helt uten motstand. Slukøret måtte jeg stanse klipperen og rusle inn. Jeg sa:
“Kjære, jeg har visst ødelagt gressklipperen. Rattet fungerer ikke lenger. Den lar seg ikke styre.”
Han sa:
“Hvilken klipper da?”
Jeg himlet litt med øynene (men i smug, så han ikke skulle se det. Og veldig stille, så han ikke skulle høre det, for jeg ville at han skulle fikse gressklipperen) og svarte:
“Traktorklipperen så klart. Den vi skyver har jo ikke noe ratt eller styre.”
Han svarte:
“Jeg vet det. Det var derfor jeg håpet at det var den, for det hadde vært skikkelig enkelt å fikse.”
Nå fikset han problemet ganske greit likevel, heldigvis. Det er kjekt å være gift med en handymann.
