Livet på Skogen

Det er advent, det går mot jul. I vår familie betyr det, blant annet, at vi må bake pepperkakehus. Når jeg skriver vi, mener jeg altså jeg. Pepperkakehus er mest mors jobb. Og mor er slett ingen bygningsingeniør, så som regel har vi (og jeg mener fortsatt jeg) valgt det aller enkleste peppekakehusmønsteret vi (les: jeg) kan finne.

Opp gjennom åra har jeg lært meg noen triks. Ett av dem er å kjevle ut deigen rett på bakepapiret, og så flytte det hele over på stekebrettet før jeg skjærer ut delene. Kjevler du ut på bordet er det stor sannsynlighet for at deigen vil sitte fast, og prøver du å flytte forsiktig på den går den lett i stykker. Greier du det likevel, er det stor sjanse, sånn ca 100 %, for at delene vil forskyve seg og bli skjeve. Og selv om det kanskje bare er litt, så du ikke ser det, så vil du merke det når huset skal monteres. Tro meg.

Et annet triks er å legge på mønsteret og renskjære delene med en gang de er ferdig stekt. Dette må skje kjapt, du har bare noen sekunder på deg før de stivner og blir harde. Og da kan du ikke skjære i dem, da ødelegger du dem. Dette fører til at du kun kan steke noe få deler om gangen. Tre er maks, har jeg funnet ut. Og du vil brenne deg på fingrene. Likevel er dette et triks som er verdt å ta med seg, for her kan du rette opp att feil fra forrige avsnitt. Dersom det glapp litt der. Dessuten vil delene flyte litt utover når du steker dem, så ujevnt blir det uansett.

Et tredje triks er å pynte før huset settes sammen. Da kan du praktisere millimeterrettferdighet i heimen, og sørge for at ungene får pynte nøyaktig like mange deler hver. Dessuten kan de lime fast pynten med melis, uten at det sklir av bratte tak fordi det bruker 20 timer på å stivne.

Det siste trikset gjelder montering av huset. Jeg sverger til limpistol. Jeg synes jeg ser deg nå, du skvetter i stolen og inni deg skriker du: LIMPISTOL! DU KAN IKKE MONTERE PEPPERKAKEHUS MED LIMPISTOL! DET SKAL JO SPISES! Eh, jo. Hos oss står pepperkakehuset framme til pynt i store deler av desember og langt ut i januar. Det blir mykt, støvete og gammelt og slik smaker det også. Det er ingen som vil spise det. Limpistol er helt greit, lettere enn brent sukker som er djevelens oppfinnelse og ødelegger stekepanner og fingre. Og raskere enn melis som bruker minst 20 timer på å stivne og imens må du sitte der og holde delene sammen.

Vel. Jeg følte meg etterhvert såpass utlært på dette med pepperkakehus at jeg fant ut at i år vil jeg prøve noe annet. Og så kom jeg over dette mønsteret på nett:

http://www.haunteddimensions.raykeim.com/index506.html

Fantastisk, ikke sant? Jeg lastet ned pdf’en, og skrev ut mønsteret. I går skulle vi begynne. Jeg satte meg ned for å klippe ut mønsteret før vi skulle gå i gang. Det tok sin tid gitt. 8 ark. En million deler. (Det var kanskje ikke riktig en million, men det føltes sånn.) Jeg satt i sofaen og så på tv. The Big Bang theory. To episoder. Det var for lite. Jeg klippet og klippet. En og en halv time brukte jeg. Og jeg er god til å klippe, altså.

Omsider var jeg ferdig. Jeg satte i gang med å kjevle. Jeg er ikke flink med kjevlet, og jeg synes ikke det er morsomt. Og pepperkakedeig må kjevles ganske tynn, to millimeter eller noe slikt, og den er hard. Jeg kjevlet og kjevlet. Svetten rant og jeg jobbet videre. Omsider var jeg ferdig. Jeg skar ut den første delen, bakveggen, og satte den i ovnen. Så var det å begynne på nytt med neste del. Etter to timer var jeg knapt halvveis. Jeg ga opp. Klokka var over ni om kvelden, og ungene hadde ikke fått kveldsmat. Jeg bestemte meg for at det var nok, nå.

Dagen etter hadde jeg fri. Først bakte jeg brød, så gikk jeg i gang med pepperkakehuset. Jeg hadde gjort unna de store delene i går kveld, så nå var det de små. Og nå var det at jeg gjorde noe temmelig paradoksalt, kanskje. Jeg stekte bare to og to deler på hver plate. Selv om de var så små at jeg fint kunne fått plass til ti. Dette har sammenheng med triks to, nemlig å renskjære delene med en gang de er stekt. Du rekker ikke ti deler. Jeg prøvde tre, på en plate, men det var bare så vidt jeg fikk det til. Derfor stekte jeg nå plate på plate med to og to bittesmå pepperkakehusdeler. Ikke spesielt energiøkonomisk, ikke tidsbesparende heller. Men pytt sann!

Nå er alle delene ferdig stekt, og i kveld skal vi pynte det. Fortsettelse på dette blogginnlegget følger når huset er montert. Det skjer antageligvis i morra… Jeg har limpistol med mange limstenger.

Jeg er omsider ferdig med denne flettegenseren til datteren min. Den er strikket i Sandnes alpakka og ble deilig myk og helt sikkert veldig god og varm.

Da er jeg ferdig med det andre votteparet. Dette er til nabomannen. Samme hund, men litt annerledes mønster både inni håndflaten og på tommelen, og på spissen av fellingen på oversiden av votten. Jeg droppet hjertet fordi jeg syntes det ble en smule feminint.

…at du er noe.

I dag funderer jeg litt på disse mekanismene som regulerer kvinners væremåte overfor hverandre. Nå vil jeg skynde meg og føye til at dette slett ikke handler om mine venninner, heller ikke kolleger. Derimot på nettet, gjemt bak en anonym identitet, synes jeg kvinner ofte kan være ganske fæle mot hverandre. Noen eksempler på hva jeg snakker om:

Fødsler. Du fødte vel uten smertestillende? Ikke det,nei. Pyse. Epidural er for pyser. Lystgass er litt mindre pysete, men dog pysete. Hva? Måtte du ta keisersnitt? Da har du strengt tatt ikke født, og kan ikke kalle deg en ekte kvinne! Greide du å føde uten smertestillende? Ja, du hadde vel en lett fødsel da, kan jeg tenke meg. Og det kan strengt tatt ikke telles med, så du har egentlig ikke født du heller. Og forresten så ser jeg at du slett ikke har gått ned alle kiloene igjen og blitt like slank som du var før svangerskapet. Så det så.

Barneoppdragelse. Du har vel fått barna dine for å sette dem bort, du, som sendte dem i barnehagen fra de var ett år. Hva skulle du egentlig få barn for? Å, har du vært hjemme med dem til de var tre, sier du? Du vil altså nekte dem sosial omgang med andre barn, og grunnleggende pedagogisk oppfølging ja.

Hjem og husarbeid. Du vasker vel gulvene hver dag? Ikke? Vet du egentlig hvor skadelig støv og skitt er? Barna dine kan bli syke. Du også, og er du klar over at i Norge har vi et skyhøyt sykefravær og det koster oss masse penger. Vasker du gulv hver dag, sier du? Det er ikke bra å ha det for rent, altså. Immunforsvaret trenger å bli utsatt for litt skitt og bakterier, ellers kommer du og barna dine til å bli mye syke oppigjennom tiden.

Mat. Du spiser vel kun hjemmelaget, sunn mat laget fra bunnen av, og bruker bare økologiske, kortreiste råvarer? Ikke det? Er du klar over hvor mange skadelige stoffer de putter i ferdigmaten? I tillegg til at det består av nesten bare fett og salt, da. Dere kommer til å ende opp som en gjeng overvektige slabbedasker med tette blodårer hele gjengen. Og forresten ser jeg jo godt at du ikke har gått ned alle kiloene etter det siste svangerskapet enda.

Og du gir vel ungene spennende, sunn nistemat med på skolen? Kjøper en matboks med minst sju rom, deler opp brødskivene i hjerteform og skjærer ut gulrøttene som små bokstaver? Det er viktig å stimulere barnas leseglede, vet du, og når du kan stimulere apetitten samtidig er det vel ingen grunn til å nøle? Hva? Kjøper du kneippbrød på butikken og skjærer det opp i kjipe firkanter? Du sender vel med nugatti som pålegg også, du, da. Jeg ser jo godt at du ikke har gått ned alle kiloene etter det siste svangerskapet ditt enda. Kanskje på tide å begynne snart?

Ja, for du trener vel? Det må du jo. Minst tre ganger i uka. Det er viktig med enetid, vet du. Og du trenger det jo, de kiloene etter det siste svangerskapet har visst satt seg fast for godt. Ikke tid, sier du? Det er jo bare tull. Man har tid til det man vil ha tid til. Liker du ikke å trene? Du må jo det, alle elsker trening. Ikke rart du fortsatt har de ekstra kiloene, da. Som en viss treningskjendis sa, overvekt og latskap henger nøye sammen. Går du tur? Det er jo hyggelig å gå tur, det er ikke det, og sikkert fint med litt frisk luft, men det kan jo ikke kalles trening det da.

Og du jobber vel fullt? Deltid? Har du ikke tenkt på hvor mye pensjon du taper? Du må jo jobbe fullt. Orker ikke, sier du? Blir det for mye med full jobb, hus og barn? Det skulle du vel strengt tatt tenkt på før du satte barn til verden, det.

Jeg har begynt på julegavene. Her er et par huskyvotter til nabofruen, hun har nemlig en husky.

Jeg går et skritt videre fra ordlista for menn. Dette handler om kommunikasjon, og kommunikasjon er mer enn bare å forstå enkelte ord. Det er min erfaring at menn og kvinner kommuniserer forskjellig.

Hvis menn legger fram et problem for noen andre ( og dette er noe bortimot et helt usannsynlig scenario, er min erfaring), så gjør de det fordi de vil ha konkrete løsningsforslag. Kommer du da opp med noe slikt: “Bruk en to tom-fir’ tom, og noen gode skruer” så blir mannen glad.

Kvinner derimot, ønsker ikke dette. Når vi legger fram et problem vil vi ha sympati, medfølelse og støtte. Dette kan for eksempel bestå i klapp på skulderen, enten fysisk og bokstavelig at noen klapper henne på skulderen, eller i mer overført betydning. Som for eksempel at noen sier: “Jammen huffameg, dette var da virkelig en fryktelig historie. Stakkars deg, jeg skjønner godt at du er lei deg/fortvilet/rasende/knust nå!” Det må selvsagt sies med riktig mengde medfølelse, passe med innlevelse og et tilhørende ansiktsuttrykk for at det skal være noen vits i det.

Etter min erfaring så sliter menn med å fatte dette. Dermed oppstår problemet at kvinnen betror seg til mannen. Mannen gir kvinnen det han selv ville ha ønsket seg, nemlig et konkret løsningsforslag. Kvinnen blir skuffet og (enda mer) lei seg, fordi mannen ikke forstår henne. Hun ønsker seg ikke en løsning, hun vil ha medfølelse. Problemet løser hun selv, når hun er ferdig med å være lei seg/fortvilet/rasende/knust.

Så til alle mannlige lesere (om dere finnes): Neste gang en kvinne klager til deg og vil gråte på din skulder, gi henne et klapp på skulderen og det dere menn definerer som intetsigende pjatt, nemlig noen “stakkars deg-“kommentarer. Hun vil elske deg for det!

Til alle menn der ute som omgås kvinner og til tider ikke skjønner et kvidder. Her er en liten ordliste dere kan begynne med.

Vi begynner med det lille ordet ingenting.

Dette gis vanligvis som svar når hun er sur på deg, eller du har såret henne på noe vis. Spør du hva det er, får du til svar ingenting. Pass deg, for det betyr at det er noe virkelig galt. Hun er sint, sur eller lei seg – og du kommer til å få svi for det. Det er i tillegg meningen at du skal vite hvorfor hun er sint, sur eller lei seg – ettersom det er din feil.

Det er ingenting.

Dette er hakket verre enn bare ingenting. Svarer hun Det er ingenting, og i tillegg med et noe oppgitt eller irritert tonefall har du virkelig gjort det store. Legg deg flat og lek dørmatte, for det er din skyld.

Greit.

Ordet kan avslutte krangler. Sies ofte kort, med oppgitt tonefall. Dette betyr at det slett ikke er greit, det er faktisk langt fra greit. Hun har rett, du tar feil – og det burde du innsett for lengst. Men hun har nå gitt opp håpet om å få deg til å innse det, og avslutter derfor krangelen ved å si greit.

Det er greit!

Nå tar hun i. Dette er, igjen, litt sterkere lut enn bare greit. Det er langtfra greit, men hun vil ikke snakke mer om dette. I hvert fall ikke nå. Du bør umiddelbart avslutte enhver diskusjon og legge deg flat.

Takk.

En kvinne takker deg. Ikke besvim. Smil til henne og si “Bare hyggelig.” Vær så god” fungerer også.

Sommeren går sin gang. Det skjer liksom ikke så mye, så jeg har skrevet svært lite her inne i sommer.

Vi pusser opp stua for tiden. Nå har vi malt veggene eggehvite, fire strøk trengtes det for å dekke den mørke panelen. Så nå står taket for tur, og så skal gulvene slipes. Etterpå blir det Ikea. Glede seg!

Vi går og venter på høyværet. Men best som det regner, så kjem det ei skur. Så vi får malt masse i mellomtida.

Dette ble temmelig tomt og intetsigende, men sorry, jeg har ikke opplevd noe særlig spennende. Jeg kan gjerne beskrive mine meritter med malepensel i detalj, men det er vel omtrent like spennende å lese som å komme hit og sette seg ned og se på malingen tørke. Jeg skal spare dere.