…at du er noe.
I dag funderer jeg litt på disse mekanismene som regulerer kvinners væremåte overfor hverandre. Nå vil jeg skynde meg og føye til at dette slett ikke handler om mine venninner, heller ikke kolleger. Derimot på nettet, gjemt bak en anonym identitet, synes jeg kvinner ofte kan være ganske fæle mot hverandre. Noen eksempler på hva jeg snakker om:
Fødsler. Du fødte vel uten smertestillende? Ikke det,nei. Pyse. Epidural er for pyser. Lystgass er litt mindre pysete, men dog pysete. Hva? Måtte du ta keisersnitt? Da har du strengt tatt ikke født, og kan ikke kalle deg en ekte kvinne! Greide du å føde uten smertestillende? Ja, du hadde vel en lett fødsel da, kan jeg tenke meg. Og det kan strengt tatt ikke telles med, så du har egentlig ikke født du heller. Og forresten så ser jeg at du slett ikke har gått ned alle kiloene igjen og blitt like slank som du var før svangerskapet. Så det så.
Barneoppdragelse. Du har vel fått barna dine for å sette dem bort, du, som sendte dem i barnehagen fra de var ett år. Hva skulle du egentlig få barn for? Å, har du vært hjemme med dem til de var tre, sier du? Du vil altså nekte dem sosial omgang med andre barn, og grunnleggende pedagogisk oppfølging ja.
Hjem og husarbeid. Du vasker vel gulvene hver dag? Ikke? Vet du egentlig hvor skadelig støv og skitt er? Barna dine kan bli syke. Du også, og er du klar over at i Norge har vi et skyhøyt sykefravær og det koster oss masse penger. Vasker du gulv hver dag, sier du? Det er ikke bra å ha det for rent, altså. Immunforsvaret trenger å bli utsatt for litt skitt og bakterier, ellers kommer du og barna dine til å bli mye syke oppigjennom tiden.
Mat. Du spiser vel kun hjemmelaget, sunn mat laget fra bunnen av, og bruker bare økologiske, kortreiste råvarer? Ikke det? Er du klar over hvor mange skadelige stoffer de putter i ferdigmaten? I tillegg til at det består av nesten bare fett og salt, da. Dere kommer til å ende opp som en gjeng overvektige slabbedasker med tette blodårer hele gjengen. Og forresten ser jeg jo godt at du ikke har gått ned alle kiloene etter det siste svangerskapet enda.
Og du gir vel ungene spennende, sunn nistemat med på skolen? Kjøper en matboks med minst sju rom, deler opp brødskivene i hjerteform og skjærer ut gulrøttene som små bokstaver? Det er viktig å stimulere barnas leseglede, vet du, og når du kan stimulere apetitten samtidig er det vel ingen grunn til å nøle? Hva? Kjøper du kneippbrød på butikken og skjærer det opp i kjipe firkanter? Du sender vel med nugatti som pålegg også, du, da. Jeg ser jo godt at du ikke har gått ned alle kiloene etter det siste svangerskapet ditt enda. Kanskje på tide å begynne snart?
Ja, for du trener vel? Det må du jo. Minst tre ganger i uka. Det er viktig med enetid, vet du. Og du trenger det jo, de kiloene etter det siste svangerskapet har visst satt seg fast for godt. Ikke tid, sier du? Det er jo bare tull. Man har tid til det man vil ha tid til. Liker du ikke å trene? Du må jo det, alle elsker trening. Ikke rart du fortsatt har de ekstra kiloene, da. Som en viss treningskjendis sa, overvekt og latskap henger nøye sammen. Går du tur? Det er jo hyggelig å gå tur, det er ikke det, og sikkert fint med litt frisk luft, men det kan jo ikke kalles trening det da.
Og du jobber vel fullt? Deltid? Har du ikke tenkt på hvor mye pensjon du taper? Du må jo jobbe fullt. Orker ikke, sier du? Blir det for mye med full jobb, hus og barn? Det skulle du vel strengt tatt tenkt på før du satte barn til verden, det.
