Ja, da er Birken over for denne gang og jeg har lært masse. Blant annet at Birkebeinerrittet slett ikke er fem mil – det er over ni. Det er BirkebeinerRENNET som er på fem mil, det der de går på ski.

I følge mediene var det ca 18300 påmeldte til lørdagens birkebeinerritt. 3000 av disse henta aldri ut startnummeret sitt. Ytterligere 1100 brøt løpet underveis. Vi så på TV fra Kvarstaddammen at arrangørene strevde for å få fraktet folk ned igjen fra fjellet. De var så kalde og nedkjølte at de sto der og skalv.

Ingar hadde heldigvis hele hansker, lange bukser og lang genser. Regntøy i sekken. Rikelig med drikke og slikt som syklister trenger, energigel og sjokolade og slikt.

Jeg dro hjem til broren min for å spise middag – nydelig mat forresten, jeg spiste alt for mye. Marinert svinenakke (sitron, ingefær og chili – perfekt!) Pommes noisettes, stekte grønnsaker og rødvinssaus. Der opplyste han meg at det gikk an å abonnere på en sms-tjeneste hvor jeg fikk Ingars mellomtider rett på mobilen, så det gjorde jeg da. Så satt vi der, tørre og varme, og fulgte med ham i ånden.

Han kom i mål innsausa i gjørme og litt kald. Men etter en dusj var han glad igjen. Og nå sier han at det frister å prøve igjen, men forhåpentligvis i pent vær.