Min mann og jeg fikk lyst på junkfood etter en lengre kjøretur, så vi svingte innom en kjent sjappe. Jeg måtte også tilfeldigvis på toalettet, så jeg sa: “Jeg vil ha en enkel hamburger, en cola zero og en liten pommes frites.” Så gikk jeg mot toalettene.
Det som var ledig var handikaptoalettet, og jeg gikk dit. Da jeg hadde sittet der en stund skulle jeg gripe toalettpapiret, det vil man jo gjerne. Jeg lette febrilsk, kikket rundt meg og tenkte NEEEI! Men så oppdaget jeg det. En sånn stor, rund greie med en kjemperull inni. Den var festet på veggen.
Jeg er ikke handikappet. Jeg sitter ikke i rullestol, jeg går ikke på krykker og jeg har ikke problemer med førligheten.
Men toalettet sto temmelig langt unna veggen, og det ble vanskelig å få tak i papiret. Til alt overmål hang enden på en måte inni den boksen, så jeg måtte strekke hånda litt opp inni der for å få tak. Jeg klarte det ved å lene meg så langt over mot høyre som overhodet mulig uten å ramle av toalettet. Jeg måtte støtte meg ved å sette høyre ben ut og til siden så langt det gikk. Med fingertuppene klarte jeg akkurat å få tak i papiret. Så spente jeg fra med høyre ben mens jeg strammet musklene i midjen og kom meg tilbake i normal oppreist sittestilling.
Og det er ikke første gang jeg har opplevd liknende løsninger på handikaptoalettet. Så jeg lurer jo litt: Er ikke dette egentlig toaletter som er -bør være- tilrettelagt for folk med funksjonsnedsettelser? Bør man ikke da tenke at slike ting som dopapir bør være lett tilgjengelig? Eller er det egentlig nok med håndtak på siden av toalettet og ekstra plass i rommet?
PS. På jobb har vi handikaptoalett. Der er dopapiret hengt på håndtaket som tilhører toalettet. Enkelt og praktisk.
