Eller ikke. Da jeg først flyttet hit til fjellbygda, fikk jeg høre at her har vi ikke vår. Jeg tenkte at det var da virkelig noe tull å si. Alle steder har fire årstider. Sommer, høst, vinter og vår.
Etter nesten 25 år har jeg snudd. Her har vi to, i beste fall tre, årstider. Sommer, litt høst, og vinter. Vinteren kan deles inn i kaldt, iskaldt, og litt dårligere skiføre. Den siste perioden er vi inne i nå.
Varmegradene har slått til for fullt, men tro ikke at det betyr bare veier og grønne plener. Nei, det betyr bare at snøen som kommer (ja, for det snør jo jevnlig. Gjerne på kveld og natt) smelter sakte og så fryser til is. For utpå kveldstid blir det kuldegrader igjen, selvsagt. Og da blir det is og det snør.
Veiene er glatte, for om dagen smelter det og asfalten, nei, jeg mener oljegrusen, nei jeg mener ottadekket, blir vått. Om kvelden fryser det på og om morgenen er det glatt.
Det her høres ut som en klagesang. Det er det også.
Veiene, nei, jeg mener veien, er ikke bare glatt. Takket være telen som kommer og går, fryser og tiner, blir det dumper og hull. Og fordi veien er smal og liten og ikke dimensjonert for all tungtrafikken som har begynt å kjøre her, gir veiskulderen etter. Noen steder er svikten så stor at jeg heller stopper og venter til møtende trafikk har passert, slik at jeg kan kjøre forbi dumpa på venstre side av veien, enn å ta sjansen på å kjøre der.
Ja, tungtrafikken øker. De fleste kjører på gps nå, og veien gjennom bygda vår er en snarvei. Det er den korteste veien: Over en fjellovergang (drit i at det er 12% helling, det sier ikke gps’en noe om), ned fra fjellet og gjennom bygda vår. De sparer kanskje noen kilometer. Ikke et eneste minutt, tror jeg. Tvert i mot.
Sånn bortsett fra dette så liker jeg våren. Jeg liker å sitte på verandaen og kjenne sola varme. Jeg liker å se vannet smelte. Jeg er barnslig nok til å gå ut og lage små bekker og bygge demninger.
Det er vår, dere!
