… det er å gjøre andre glad, skrev vi i minnebøkene da vi gikk på barneskolen. Nå nærmer det seg jul, og jeg går all in og jobber på for å glede kollegene mine.
Jeg begynte med en snill og morsom og dyktig kollega som underviser i – blant annet – matematikk på ungdomsskolen. Han fikk et litt nerdete julekort av meg. Han ble kjempeglad, og jeg fikk en skikkelig bamseklem. Da ble jeg også glad. Samme dag fikk jeg forreste TO komplimenter av han jeg kaller nabokollegaen. Han underviser trinnet over mitt og har klasserom vegg i vegg. Det første var for en syntetisk og nokså glorete julekjole jeg hadde på meg. Tenk julegenser i tynn akryl, bare kjole. Det andre var for rideskjørtet mitt. Ettersom jeg ikke har hest, så bruker jeg det som utebukse.
I dag tok jeg med seks bittesmå pepperkakehus og kort, og ga et til hver av de andre på teamet mitt. Jeg var først ute i dag, så jeg la kortene og pepperkakehusene på pultene deres. Anonymt, men jeg ble fort avslørt. Så da fikk jeg klem av en kollega, og hyggelige kommentarer og smil fra andre. Og da ble jeg glad. En av kollegene kjørte i seg hele pepperkakehuset i første friminutt (det var bittelite, altså), og sa vel noe sånt som Mhjemmmmemmbaktmm og? Jeg smiler når jeg skriver dette.
Jeg har verdens beste kolleger.
