Den følelsen. Når du kommer hjem fra jobb til (nesten) ferdig middag, tilberedt av mann og sønn i fellesskap.
Når du setter deg ned og spiser spaghetti med bolognesesaus med god appetitt.
Når du klarer å inhalere en spaghetti (heter det virkelig det?) og få den i vrangen.
Når du sitter der og hoster, mens du fortvilet presser ordene fram:
“Jeg fikk spaghetti i vrangen. Jeg har ikke corona!”
