Katten er veldig rastløs for tiden. Han vil veldig gjerne være ute, men dessverre er han ikke helt fornøyd med været. I dag, for eksempel, snør det tett (i skrivende stund) og dette misliker han intenst. Men så er han ikke så glad i å være inne heller.

Han gikk til verandadøra og mjauet tynt og pipende. Jeg reiste meg fra hjemmekontoret (spisestuebordet) og gikk for å slippe ham ut. I det jeg åpnet døra blunket han flere ganger og ristet på hodet. Så satte han seg ned og viste tydelig at han ikke hadde noen planer om å gå ut.

Jeg lukket døra og gikk tilbake til hjemmekontoret.

Katten mjauet tynt og pipende ved verandadøra. Jeg gikk for å slippe ham ut. Han pleier å klatre i gardinene, bokstavelig talt, hvis vi ikke gjør det. Derfor klarte jeg ikke å ignorere ham. Han nektet igjen å gå ut. Jeg hadde ikke slått av snøværet, nemlig. Selv om det hadde gått minst et minutt siden sist jeg åpnet døra.

Jeg gikk tilbake til hjemmekontoret.

Katten skiftet strategi: Han gikk til ytterdøra og mjauet tynt og pipende. Jeg sukket og reiste meg fra hjemmekontoret. jeg åpnet ytterdøra.

Noen sier at katter er uutgrunnelige og ikke viser følelser. Det stemmer ikke. Kattens ansikt viste at han var sjokkert. Hæ! Snør det på denne siden av huset også?

Jeg var drittlei. Det er vanskelig å jobbe når man må åpne og lukke dører annethvert minutt. Jeg ga ham et forsiktig lite puff i rompa og skjøv ham ut. Så gikk jeg tilbake til hjemmekontoret.