Alt er stengt og jeg blir litt brakkesjuk. Dette går, selvsagt, ut over sønnen min. Som elev på videregående er han hjemme om dagen, og jeg følger nøye med på timeplanen hans. Så fort det er noen minutter til overs er jeg der: Vil du spille et spill? Vil du gå en tur? Skal vi ta en sparktur?
I dag introduserte jeg ham for sparktog. Jeg er helt overbevist om at vi drev med dette da han var liten, men han sier selv at det kan han slett ikke huske. Så jeg ga ham valget: Stå bakerst eller sitte på. Han valgte å sitte på.
Sparktog er kjempegøy, men kanskje aller morsomst for den som står bak. For det er den som kontrollerer farten. Og jeg følte slett ikke at det gikk fort, men det var kanskje verre for han som satt på. Uansett, selv om jeg har hjemmekontor og jeg (selvsagt!) gjør så godt jeg kan for å holde en timeplan og jeg jobber timene mine, så var og er det helt nødvendig og fantastisk deilig med et friminutt i sola.
Å komme seg ut, få litt frisk luft, bevege seg litt – det er den beste medisinen mot brakkesjuke.
