Katten min sto rett nedenfor skapet og mjauet. Jeg forsto hva han ville. Det er der vi oppbevarer godbitene. Kattesnopet.
Jeg er bløthjertet og litt dum, så jeg reiste meg og ruslet bort, tok fram noen godbiter og la dem på gulvet rett foran pusegutten. Han spiste med synlig glede.
Det oppdaget bikkja, så han kom slentrende bort, liksom tilfeldig, men i overraskende høyt tempo. Og like tilfeldig jafset han i seg kattegodbitene. Katten har respekt for hunden, men nå sendte han sistnevnte et drepende blikk.
Jeg fortet meg å finne fram en hundegodbit, og mens hunden spiste den ga jeg katten enda noen flere kattegodbiter. Katten spiste dem, hele tiden med (sure) blikk bort på bikkja.
Da de begge var ferdige med å spise, slentret bikkja bort og snuste på katten. Da fikk pusegutten nok. Han skjøt rygg, viste tenner og freste.
Et sted må grensen gå!
