Det er fredag ettermiddag. Jeg har sendt elevene hjem eller på SFO, og nå skal jeg ta helg.

Det tikker inn en sms på mobilen. Det viser seg å være fra hovslageren. “Kommer i ettermiddag” står det. Jeg sukker litt. Jeg er sliten etter uka og har vondt i benet, men hestene trenger vintersko og det er like greit å få det unnagjort. Og dessuten er hun veldig hyggelig, så når hun kommer blir det både prat og latter mens hun jobber.

Jeg rigger opp en ekstra arbeidslampe for at hun skal få bedre lys. Nærmeste stikkontakt er i fjøset. Og når jeg kommer inn, da våkner sauene! Mannen min er borte, de har ikke fått kveldsmaten sin og de sier ganske tydelig fra om at nå er det på tide. Jeg ignorere dem, stenger døra så godt det lar seg gjøre (det ligger en ledning der) og tenker at jeg skal ta det etterpå.

Og det gjør jeg. Da hestene har fått nye sko, tusler jeg inn i fjøset. Jeg tar av meg ullgenseren først, da. Du utvikler utrolig mye mer varme når du lemper høy til et par hundre sauer enn når du står rolig rett opp og ned og ser på at hovslageren jobber mans du holder i grima til en hest.

Jeg ser etter om det finnes noen lister over hvor mye mat sauene skal ha. Det gjør det ikke. Det er ikke lenge siden de kom inn fra beite, så det er ikke laget lister ennå.

Jaja, tenker jeg, hvor vanskelig kan det være? Det er sauer som skal ha mat, det er ikke kjernefysikk. Så jeg begynner med kraftfor. De er så ivrige at de nesten står og hopper. Jeg gir dem 3/4 bøtte til hvert forbrett, og håper at det ikke er alt for lite.

Så går jeg i gang med høyet. Det er fortsatt tidlig på høsten, så høytørka er helt full. Det betyr at jeg ikke kan bruke grabben for å dra fram høy, jeg må gjøre det manuelt med ei krafse.

Hva kan jeg si? Annet enn at jeg helt klart må bli flinkere til å trene armmusklene mine. Jeg legger fra meg krafsa og griper en høygaffel. Litt og litt skyver og bærer jeg høyet inn på det første forbrettet. På en av turene ser jeg plutselig en sau som har blitt lei av å vente. Han (det var en av værene) har hoppet ut av bingen og står nå på forbrettet og spiser, fornøyd og glad. Tror jeg da. Sauer ser nokså uutgrunnelige ut. Jeg får geleidet den villfarne tilbake i riktig binge og fortsetter med foringa.

Det er nokså begivenhetsløst. Omsider blir jeg ferdig, og rydder opp etter skoing av hester. Jeg setter arbeidslampa på plass og koster etter oss. Så går jeg inn, setter meg i sofaen og ringer min mann. Han er på vei hjem.

“Du trenger ikke tenke på fjøset,” sier jeg med dårlig skjult stolthet. “Jeg har foret.” Han virker mye mindre imponert enn jeg kunne ønsket meg. Jeg sitter i sofaen og er svett og han er i et område med veldig dårlig mobildekning, så i stedet for å sitte og høre på svar som “… Allo… ører…. meg?” går jeg i dusjen.

Når mannen min kommer hjem sier jeg at jeg er redd jeg ga sauene litt lite mat. Jeg beskriver mengden og han ler. De har fått nesten dobbelt så mye som de skulle hatt.