Veden varmer tre ganger, sa faren min alltid.
Første gang når du hugger den.
Andre gang når du bærer den inn.
Tredje gang når du fyrer med den.
I dag frøs jeg. Mannen min sa: Vi kan jo fyre! Så åpnet han skapet der vi gjemmer veden. Tomt.
Jeg sa: Jeg kan bære inn ved. Da blir jeg varm.
Det gjorde jeg. Og jeg ble varm, så vi trengte ikke fyre etterpå.
Sommeren er her. Nå er vi tilbake til normalen hva vær angår her i denne lille fjellbygda. 8 grader i dag klokka åtte, da jeg sto opp. Og selv om jeg på en måte savner varmen, så gjør jeg ikke det likevel.
Det er lettere å kle på seg mer når det er litt kjølig, enn det er å kle av seg mer når alt du har på er en bikini. LITT anstendig må man jo tross alt være.
Det er lettere å få sove når det er 15 grader på soverommet, slik som i går kveld, enn når det er 25.
Så blir man langt brunere når sola stråler og man kan kle av seg helt ned til nevnte bikini, men når man tenker på fare for hudkreft så er ikke ullgenser det dummeste plagget du kan ha på deg heller.
