Som nevnt i forrige innlegg har jeg strikket en jakke. Jeg fant oppskriften i boka “Knitting with Icelandic Wool”. Og mens norske kofter uten unntak har knapper, bruker islendingene glidelås. Og jeg hadde for en gangs skyld bestemt meg for å følge denne oppskriften. Så jeg målte jakka etter at den var ferdig strikket OG vasket, og dro for å kjøpe glidelås.

Fargen passet perfekt. Lengden også, for så vidt. Men så skulle den sys i. Jeg har sydd litt, jeg har til og med gått på sykurs. Men jeg sydde ikke i strikketøy.

Jeg la ut et spørsmål på en Facebookgruppe jeg er medlem av. En strikkegruppe. Der fikk jeg mange gode tips: Sy med maskin. Sy for hånd. Del glidelåsen før du syr den fast. Ikke del glidelåsen før du syr den fast.

(Er det noen flere av meg som tenker at disse rådene var litt motstridende?)

Jeg trakk pusten dypt og klippet opp jakka. Jeg hadde allerede sydd, så dette var helt udramatisk. Eller, det er aldri helt udramatisk å sette saksa i et strikketøy man har jobbet mye med. Men det gikk nå bra.

Så satte jeg meg ned og tenkte. Etter en lang, god tenkepause hentet jeg knappenåler, synål, oransje tråd (jepp, til en mørkeblå jakke!), blå tråd og symaskina.

Jeg begynte med å nåle fast glidelåsen på høyre side av åpningen. Og jeg var ved godt mot – dette var jo lett! For å hindre meg selv i nåle glidelåsen fast i både forstykket og ryggen hadde jeg lagt en skjærefjøl under, så her gikk det unna. Jeg var ganske fort ferdig, så jeg løftet opp mitt verk og la den pent ned på bordet. Og oppdaget at dette ikke var så lett som jeg hadde trodd.

Det bulket seg. Jeg hadde strukket jakka for mye. Jeg plukket ut alle knappenålene og begynte på nytt. Det samme skjedde igjen.

Fjerde gang gikk det. Alle gode ting er fire, sies det. Eller ikke…

Nå tok jeg fram synåla og den oransje tråden. Her skulle det tråkles! Jeg tråklet i vei. Nok en gang forskjøv det seg, og jeg måtte ta opp. Den andre gangen måtte jeg bare ta opp omtrent halvveis. Den tredje gangen bare de øverste 30 cm omtrent. Men da ble det også greit.

Jeg trakk pusten dypt, satte meg ved symaskina og gjorde meg klar. Først innstilte jeg søm og stinglengde, så prøvde jeg på en prøvelapp. Jepp, jeg har gått på sykurs. Her er jenta si som kan sy!

Dette ble greit på første forsøk. Jeg hadde tråklet det godt, nemlig. Så jeg plukket ut den oransje tråkletråden (og her kom poenget med å velge oransje til en mørkeblå jakke: Den var veldig godt synlig og lett å ta ut).

Så skulle jeg i gang med den andre siden, den venstre. Nå fikk jeg et problem, Jeg hadde vrangsydd glidelåsen på høyre side, men nå satt den jo fast der og da var det ikke så lett å få gjort det samme på venstre side. Så jeg bestemte meg for å dele glidelåsen. Man må jo følge de rådene man får, ikke sant?

Denne gangen hadde jeg mer øvelse, så jeg måtte bare nåle glidelåsen fast to ganger før jeg tråklet. Strålende fornøyd med meg selv lukket jeg glidelåsen, bare for å teste at alt stemte før jeg sydde den fast med maskin, og oppdaget at jeg hadde satt den i skjevt. Mønsteret på bærestykket var forskjøvet med over en cm. Jeg bannet for meg selv og plukket ut tråkletråden. Så var det på’n igjen med knappenåler.

Etter nok en runde med knappenåler og tråkletråd stemte det faktisk, så jeg sydde glidelåsen fast. Jeg ble veldig fornøyd med meg sjøl. Så sydde jeg ned halskanten på innsiden – for hånd, og jakka var ferdig.