Da jeg skrev forrige innlegg, kom jeg på noe mer. For å unngå en total avsporing (ja, det er noe nytt jeg har begynt med), valgte jeg å skrive et innlegg til.
Jeg definerer meg som hjemmehørende i denne lille bygda jeg bor i. Når folk spør meg om hvor jeg kommer fra, svarer jeg alltid her.
Men jeg er ikke født og oppvokst her. Og selv om jeg kanskje ikke har vært den aller flinkeste til å ta vare på dialekta mi, så finnes det gode spor av den fremdeles. Her er et lite kurs. Del 1, sterke verb. Vi begynner på A.
Å aka – æk – ok – har øki.
