Det var en fin og solfylt søndag i april. Eller, egentlig var det nokså overskyet og det blåste iskaldt. Men jeg fikk overtalt 16-åringen til å bli med meg til fylkesgrensa for å se etter mogop. Etter som hun nå har passert 16 år med over en måned, var det hun som skulle kjøre. Jeg satte den røde L’en bak på bilen og så dro vi avgårde.

Ved fylkesgrensa er det en liten rasteplass der vi parkerte bilen. Så ruslet vi opp i skråningen,og vips fant vi mogop. Fornøyde tok vi noen bilder og så kjørte vi hjem igjen. Eller 16-åringen kjørte og mor satt på.

Opp bakken hjemover kjørte naboen bak oss. Vi var ikke helt sikre, men vi tror det var øvelseskjøring det også.

Vel hjemme oppdaget jeg at vi hadde mistet L’en. Nå har vi egentlig to, men mannen min har lånt bort den andre til noen på jobb, og Jeg er litt usikker på når (om) vi får den tilbake. Så vi så på hverandre, og konkluderte raskt: Vi kjører!

“Er det ulovlig?” spurte 16-åringen. “Ja, jeg tror da det,” svarte jeg. Å kjøre uten L, altså. Hun kjørte, jeg satt og lette med blikket på veien og i grøfta. Vi var en kilometer fra fylkesgrensa da jeg så den i grøfta. Heldigvis lå den med den hvite sida opp, ellers hadde jeg nok ikke sett den. Jeg ropte ut: “Der er den! Ja!” 16-åringen skvatt, men klarte på imponerende vis å holde bilen på rett kurs.

(Et lite tips når du leker kjørelærer: Ikke skrem eleven.)

Vi kjørte til fylkesgrensa og snudde der. På den andre siden av veien for der L’en lå var det en busslomme, og der stoppet 16-åringen. Jeg hoppet ut av bilen og fant L’en. Så gned jeg den ren mot buksa, før jeg gned bilen ren der den skulle festes. Jeg skjønner ikke hvorfor den falt av der. Ikke var det noen humper eller hull i veien som kunne forårsaket det, og den gamle Honda’en har ikke SÅ voldsom akselerasjon akkurat.

Vi kjørte hjem. Jeg var glad. I s-svingen rett etter skytebana var det min tur til å skvette da 16-åringen ropte: “Elg!” og bremset. Ganske riktig, der kom to elger opp og krysset veien rett foran oss. Gjett hva 16-åringen sa.

(De som kjenner henne vet svaret. Ganske riktig: “Ååå! De var såå søte!”)

Jeg synes ikke de er søte. Det er flotte og majestetiske dyr, men de er STORE.