Det er dette med å hilse. Hvem skal man hilse på? Her i Norge er reglene egentlig ganske så klare, tenker vi, men er de nå egentlig det?

Da jeg kjørte til jobben i dag møtte jeg en hvit bil. Jeg kjenner opptil flere som har hvit biler, så jeg gjorde hilsehånden klar, men det viste seg at dette var en fremmed, hvit bil. Jeg hadde bommet.

Og det er greia: Når du bommer og hilser på noen du ikke skulle hilst på, da har du tapt ansikt og bevist for hele verden at du har dårlig sosial kompetanse. Jeg rødmer helt opp til hårrøttene her jeg sitter. Jeg hilste på noen jeg ikke skulle ha hilst på.

Og så har du den motsatte muligheten: Neste gang jeg møter en hvit bil, kommer jeg til å huske denne tabben. Hva om jeg ikke tør å hilse, og så er det noen jeg kjenner? Da har jeg demonstrert at jeg ikke vil hilse på dem, i hvert fall ikke i dag. Og hva kan det bety? Det kan jo bli nabofeider av slikt.

De uskrevne reglene for hilsing er ikke enkle. På veien må du kjenne igjen folk på bilmerke, -modell og farge. Det er jeg dårlig på. Ikke farge da, den greier jeg å identifisere, men bilmerker sliter jeg med å se forskjell på. Og dessuten: Motorsyklister hilser på andre motorsyklister, enten de kjenner dem eller ei. Bortsett fra dem som kjører Harley, for noen av dem hilser bare på andre Harley-kjørere.

Hva med meg som kjører Citroen? Burde jeg hilse på andre Citroen-sjåfører? Eventuelt bare dem med samme modell som meg? Eller samme farge?

Når jeg går tur med bikkja etter veien hilser jeg på kjentfolk jeg møter, men ikke fremmede. Men hvis jeg går i fjellet da må jeg hilse på alle. Men gjelder dette også hvis du går Besseggen, i en lang kø og møter en ustoppelig kø av andre, vilt fremmede fotturister? Eller gjelder det bare der det går få fotturister? Hvor mange er grensa for når du skal hilse eller ikke? Er det greit å hilse hvis du møter ett menneske i kvarteret? Enn om du møter ett hvert femte minutt? Ett i minuttet?

Og hva om jeg møter andre hundeeiere? Skal jeg hilse på dem? Mange hundeeiere hilser på alle andre hundeeiere. Eller bør jeg nøye meg med å hilse på dem som har samme rase som meg? Eller hund av samme størrelse? Hunden min liker ikke andre hanhunder, bør jeg bare hilse på de som har tisper kanskje?

Hvis jeg er ute og rir er det svært mange som hilser. De beundrer hesten og vil gjerne prate. Men kan jeg hilse først, når jeg rir? Og hvis de har med seg barn, de jeg møter, bør jeg da stige av og tilby barnet å klappe hesten? Bør jeg presentere meg? Hvor hjertelig skal jeg bli?

Dette er et minefelt. Du risikerer å trå feil, uansett hva du gjør. Reglene er uskrevne, og ingen er egentlig helt sikre. Vi velger derfor å gjemme oss i hver vår lille boble, og hilser kun på dem vi helt sikkert kjenner.

Er det egentlig så farlig å hilse på folk du ikke kjenner? Jeg gjør det rett som det er. Jo da, det finnes dem som ville si at jeg har mangelfulle sosiale evner, men det tar jeg ikke så tungt. Jeg er ganske blid og glad av meg, og liker å være i kontakt med folk.

Jeg hilser ofte først når jeg er ute og rir. Spesielt hvis folk har med seg sykler, barnevogner eller ski. Hestene blir litt usikre ved synet av slike ting, men hvis folk snakker til meg skjønner hestene at det er mennesker der. Da blir de ikke redde lenger.

Jeg vinker og veiver når jeg møter folk i bil. Jeg er utrolig dårlig til å identifisere biler, så jeg hilser heller en gang for mye enn en for lite. Likevel hender det nok hver eneste dag at jeg kjører forbi kjente uten å hilse.

Beklager, alle venner og bekjente. Dere skal vite at jeg gjør mitt beste!