Vi har en hund og en katt (og flere dyr, men det er litt utenfor temaet her, så jeg nevner dem ikke). Hunden var ganske stor da vi fikk katten, 6 år, men vi har hatt katt før så den er vant til den slags dyr. De har et greit forhold, katten er sjefen for det meste. Når hunden får mat kommer katten og forsyner seg først. Hunden tar da to skritt tilbake og lar katten spise ferdig. Unntaket er hvis hunden får noe spesielt godt, for eksempel vaffel eller leverpostei. Da knurrer den til katten og katten må vike.
En dag i romjula var jeg ute en tur. Jeg gikk ut med noe søppel, og jeg var nedom hestene en tur med noen brødskalker og så skulle jeg hente avisa. Tre ting på en gang. Hunden pep og knistret da jeg kom ut. Den hoppet rundt meg. Jeg tenkte det var best å drepe gleden med en gang, så jeg fortalte den at jeg bare skulle hente avisa. Ikke noe tur her nå, nei.
Hunden gikk og satte seg ved garasjedøra. Den bjeffet. Jeg hysjet på den. Den fortsatte å bjeffe. Jeg ble litt irritert, for hva var vitsen med dette? Hunden min er egentlig ikke noen gneldrebikkje, den er forholdsvis rolig og bråker lite. Nå bråkte den mye.
Jeg gikk opp til den. Den fortsatte å bjeffe, mens den stirret vekselvis på garasjedøra og på meg. Jeg skjønner et hint, i hvert fall av og til. Jeg åpnet garasjedøra, og ut smatt en liten pus. Katten hadde vært innestengt i garasjen siden kvelden før.
