Da jeg var barn lekte vi en lek som het kappe land. Det finnes sikkert mange varianter av den, men her er den jeg kan.

Utstyr som trengs: En kniv.

Først risset vi opp en stor ring på bakken. Vi gjorde det i veien, en liten grusvei, men en halvdød gressbakke er bedre. Alle står utenfor sirkelen, og førstemann kaster kniven. Det er om å gjøre å få den til å stå i bakken inni sirkelen. Greier du det, risser du en linje i knivbladets retning og deler sirkelen i to. Så velger du en av delene som ditt land. Får du ikke kniven til å stå, får du ikke noe land i denne omgangen.

I alle omgangene etterpå MÅ du kaste kniven og risse ny strek mens du står i landet ditt i sirkelen. Har du så lite land at du ikke får plass til begge bena er du ute. Sorry, du tapte. Det er ikke bra nok å stå på et ben!

I matteboka vår sto det en annen variant. Der bruker man en ball, og ikke kniv. Fortrinnsvis en tennisball. Leken er slik:

Dere tegner en sirkel på bakken, og deler sirkelen i like store deler, en til hver deltaker. Er det fire deltakere skal sirkelen deles i fire. Hver deltaker velger seg et navn på landet sitt, f.eks. Norge, Sverige, Japan eller USA.

Den som begynner tar ballen, spretter den hardt i bakken og roper: “Jeg utfordrer Japan!” Når han har sagt det, løper han. Japan skal da ta ballen, og når han har den roper han stopp. Så skal Japan ta fem lange skritt mot den som utfordret ham, og prøve å treffe vedkommende med ballen. Greier han det, kan han ta så mye av den andres land som han greier. Han må da stå med begge bena i sitt eget land og risse en ny grense med en pinne. Bommer han, er det utfordreren som kan ta av Japans land.

Den som har så lite land at han ikke kan stå i det, har tapt og er ute av leken.