Da jeg var barn hoppet vi mye strikk. Vi hadde med oss strikker på skolen, og vi hoppet nesten hvert friminutt. Det fungerte slik at to stykker sto i hver sin ende av strikken, med strikken rundt bena. Vi begynte alltid med å feste strikken i ankelhøyde. Vi hadde ulike mønstre vi hoppet, med føttene plassert inni, utenfor og oppå strikken i en bestemt rekkefølge. De som sto, skulle først stå med føttene i normal avstand. Deretter klemte vi dem tett sammen, slik at det ble litt smalere. Så tok vi dem langt fra hverandre, slik at det ble bredere mellom. Til sist tok vi det ene benet ut av strikken, og hadde bare det andre benet inni.
Bommet vi, måtte vi stå i stedet for en av de som sto. Og når det ble vår tur igjen måtte vi starte der vi tapte. Når vi hadde greid alle fire nivåer, ble strikken flyttet litt høyere og festet rundt knærne. Så var det fire nivåer der også. Så flyttet vi strikken oppover til lårene, deretter magen, under armene, halsen og til slutt holdt vi den fast på strake armer.
Vi hoppet og hoppet. Jeg ser aldri unger hoppe strikk lenger, ikke her hvor jeg bor i hvert fall. Det er nok forsvunnet i glemselen…
