Jeg skal på sykehuset jeg. Ikke for å legges inn, da. Jeg hadde en liten operasjon for tre år siden. Vel, legene sa at det var en liten operasjon og alle syntes det var helt udramatisk og rutinemessig – alle unntatt meg. Jeg mener, jeg skulle legges i NARKOSE og SKJÆRES OPP og etterpå SYS sammen igjen. Men det gikk jo bra. Og for et par uker siden fikk jeg brev om at jeg skal komme på kontroll. Og det er jo fint. At de vil følge med og kontrollere og slikt. Tenk om jeg gikk her, tvekroket av arrvev og med store smerter. Da hadde jeg vel kanskje oppsøkt lege litt før, forresten, jeg er såpass pysete at jeg ikke ville he ventet tre år med det…

Men så vil jeg tenke litt på avstander. Vi bor jo i et nokså langstrakt land, der det er langt til det meste. Og jeg bor på Bygda, det vil si at det er enda lenger til veldig mye. Og sykehuset, det jeg skal til kontroll på, det ligger drøye tre timers kjøring unna. Og så presterer de å gi meg time klokka elleve på formiddagen. Det betyr at jeg må ta meg en hel dag fri fra jobb. For jeg må uansett dra senest halv åtte om morgenen. Det er fornuftig å beregne litt god tid når man skal kjøre 23 mil. Og hvis jeg er ferdig halv tolv og reiser umiddelbart, kan jeg tidligst være tilbake litt over halv tre. Og når slutter skolen? Halv tre…

Jeg var på kontroll ca 6 måneder etter operasjonen også. Da hadde jeg time halv tolv. Les: En hel dag fri fra jobben. Og den kontrollen var jo en vits. Jeg mener, de kunne satt legen (eller for den saks skyld en ufaglært vikar) til å ringe meg. Så kunne jeg tatt ti minutter fri fra jobb.

Neida. Jeg har ikke lyst til å dra på denne kontrollen. Overhodet ikke. Men jeg er en pliktoppfyllende person som selvsagt skal gjøre det. Og så håper jeg den inneholder litt mer enn den forrige kontrollen.

Og så ønsker jeg at leger og sykepleiere og de som setter opp timer, kunne tenke litt på geografi også. Se litt an hvor pasientene bor da folkens!