Livet på Skogen

Jeg har endelig blitt ferdig med bunadkofta til min mor. Den er strikket i Finull fra Rauma. Bunnfargen er sauesvart og mønsterfargene er tilpasset hennes festdrakt. Hun har nemlig ikke cape, stakkars, og det er aldri varmt på 17. mai. Så jeg håper denne blir god!

Den er stor i størrelsen, men poenget er at den ikke skal krølle bunaden. Og derfor er ermene så vide også.

Mansjettene og halslinningen er strikket i mønster med fire farger, og det var min ide. Må jo si at jeg kanskje angret litt da jeg drev med det, men det ble fint da. Om jeg så skal si det selv.

En kollega spurte meg om jeg hadde brodert på blomstene på mansjetter og halslinning, men det har jeg jo ikke. Sist jeg broderte noe, var da min eldste datter var fire år og skulle innlegges på sykehus. Jeg kjøpte meg et lite broderisett for å ha litt å pusle med, mens jeg satt der. Det var omtrent fem ganger seks cm stort, med bilde av en julenisse. Og bare for å ha sagt det, det var bare nissen og et juletre som var brodert. Og jeg brukte fire år på å bli ferdig.

Det er noe med å ha motivasjon…

Søndag 8. april 2018

Det var spådd bra vær i dag. Så jeg kikket på termometeret, festet fellene på skiene og tok på skidressen. I et anfall av latskap tok jeg bilen opp til bommen og parkerte der. Jeg fikk skiene ut av bilen og mens jeg sto der og tok dem på, dukket en dame jeg kjenner litt opp. Det kom en bil inn på parkeringsplassen, tok en u-sving og stoppet og ut hoppet damen. Bilen kjørte igjen, hun var i ferd med å låse seg inn i en annen bil da hun fikk øye på meg.

“Å, hei, skal du ut på ski?” sa hun.

“Ja,” sa jeg. “Jeg tenkte nå det.”

“Ja, vi gikk til sentrum vi,” sa damen. “Og det var en FORFERDELIG tur! Det fantes ikke gli, det var skikkelig sugende føre!”

Jeg må jo innrømme at jeg ble litt motløs da jeg hørte det. Hun fortsatte:

“Ja, det var ikke så aller verst før vi svingte av oppi her og kom inn i skogen. Men der var det helt GRUSOMT!”

“Å,” sa jeg. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. “Ja, jeg tenkte nå bare å gå en tur og se hvor langt jeg kommer og så snur jeg igjen…”

“Ja, god tur da!” sa damen og smilte blidt idet hun satte seg inn i bilen igjen. Jeg gikk mot skiløypa. Det sluddet, eller egentlig var det mest regn. Mer regn enn snø som pisket meg i ansiktet. Jeg hadde skifeller, så jeg hadde godt feste og med feller har man ikke noe særlig gli, men det er bare oppover uansett så det går fint.

Jeg gikk mest på trass. Jeg var våt, men ikke kald. Det var grått og trist. Vår kram snø. Nedbøren ble mer snø og mindre regn etter hvert som jeg kom høyere opp. Endelig var jeg framme ved målet. Det var vanskelig å se, for sluddet pisket meg i ansiktet og blåste inn i øynene mine.

Jeg tok fellene av skiene, puttet dem i lommen og satte utfor bakken. Det var ikke spesielt god gli og som sagt så jeg ikke så mye, men jeg hadde ikke akkurat møtt mange folk i løypa så jeg antok at det ville gå bra.

Det gikk helt fint. Ikke allverdens god gli nedover bakkene,men ned kom jeg. Og hjem. Og der hev jeg alle klærne i vaskemaskina, for jeg var våt til skinnet.

Ja, siden jeg gikk litt hardt ut i det forrige innlegget mitt, der jeg klaget på at haterne aldri kan dokumentere påstandene sine, så bestemte jeg meg for ålage et innlegg til. Her kommer det noen linker til forskning, så du kan lese mer om elbil og forurensning.

https://blogg.fortum.no/lager-elbiler-mer-svevest%C3%B8v-enn-vanlige-biler

https://www.tu.no/artikler/12-myter-og-fakta-om-elbiler-og-forurensing/367894

https://www.framtiden.no/myteknusing/fem-myter-om-elbiler-og-hvorfor-de-ikke-stemmer.html

Dette er et utvalg. Naturligvis kunne jeg lagt inn mer. Men det er enkelt å Google.

Overskriften er hentet fra en t-skjorte en tidligere kollega av meg av og til brukte. Den betyr noe sånt som at det vil alltid være hatere, eller folk som sprer gørr og negativitet.

Og jeg er drittlei. Jeg åpnet Facebook i går, forberedt på å se vakre bilder av snø og sol og ski og glade barn som har vinterferie. Og jeg så det også, men midt inni idyllen florerer haterne.

Skadefryd og misunnelse. Ukritisk deling av innlegg og artikler som støtter deres negative følelser. Bunner det i misunnelse? Mindreverdighetsfølelser?

Jeg vet ikke. Men det berører meg. Og jeg blir lei meg. Jeg ser hva dere skriver og tenker og mener, og jeg vet at jeg er en av dem dere hater. Eller misunner. Eller kanskje dere føler dere underlegne meg?

Jeg har ikke gjort dere noe. Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre verden litt bedre. Jeg prøver så godt jeg kan å være litt miljøvennlig. Og dere hiver dere på i hylekoret. Skadefryd. En hvilken som helst artikkel dere finner på nett, med negativt tilsnitt, deles. Et hvilket som helst Facebookinnlegg, negativt selvsagt, deles.

Jeg prøver å svare med forskning, men det biter ikke på. Er det for kjedelig å ta inn over seg fakta? Ødelegger det for all den negative gørra deres?

Vel, jeg kjører elbil og forskning sier at det er mer miljøvennlig enn fossilbilene deres. Så jeg driter i hatinnleggene.

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg klarer ikke det. Så nå skal jeg logge meg inn på Facebook og rydde i vennelista.

Eller: Besøk hos kjeveortopeden.

Mitt barn går til kjeveortoped et stykke unna. Sånn er det når du bor i Bygda, det meste er langt unna.

I dag kjørte vi 3 timer og 23 minutter for å komme til kjeveortoped (tiden inkluderer litt strev med parkering. TAKK til den hyggelige parkeringsvakten (ja, hyggelige!) som hjalp meg å finne ut av det).

Så satt vi 5 minutter på venterommet før han ble ropt inn.

Etter ytterligere 5 minutter kom han ut igjen. Etter hans utsagn gikk 4 1/2 minutt av den tiden til å vente, og 1/2 minutt til å bli sett på av tannlegen.

Så var det nesten 4 timers kjøring hjem igjen (inkludert tid til lading av bil og spising av mat).

(Okei, det er ikke helt sant. Vi besøkte datter/ søster også, og det var et høydepunkt. Vi besøkte mormor og morfar også, og takk til dem for gode vafler, te og lån av en trakt.)

Siden jeg var inne på dette med å koble boktitler og værmeldinger:

I dag, 14. februar 2018, selveste Valentinsdagen, må vel værmeldingen bestå av intet mindre enn to boktitler:

Den tidligere nevnte Snø skal falle over snø som har falt

Og Tatt av vinden.

Overskriften er tittelen på en bok av Levi Henriksen fra 2004. Og i grunnen er den tittelen en god oppsummering av værmeldingene for januar 2018.

…har bestått av bare høydepunkter! Jeg nevner i fleng:

Alle barna hjemme, også en svigersønn.
En hyggelig middag hos gode naboer, med fantastisk god mat. (Vi fikk seriøst den beste lasagnaen jeg noensinne har spist!)
Julegavene er nesten ferdig handlet og stort sett ferdig pakket.
1. søndag i advent, lys i adventsstaken.
Mannen har fått revet badet i kårstua og revet av takplatene på samme kårstue.
Salgsrunden med to tenåringsbarn som skulle selge hhv juleblad og opptenningsbriketter gikk strålende, og vi ble kvitt alt.