Livet på Skogen

Overskriften er hentet fra en t-skjorte en tidligere kollega av meg av og til brukte. Den betyr noe sånt som at det vil alltid være hatere, eller folk som sprer gørr og negativitet.

Og jeg er drittlei. Jeg åpnet Facebook i går, forberedt på å se vakre bilder av snø og sol og ski og glade barn som har vinterferie. Og jeg så det også, men midt inni idyllen florerer haterne.

Skadefryd og misunnelse. Ukritisk deling av innlegg og artikler som støtter deres negative følelser. Bunner det i misunnelse? Mindreverdighetsfølelser?

Jeg vet ikke. Men det berører meg. Og jeg blir lei meg. Jeg ser hva dere skriver og tenker og mener, og jeg vet at jeg er en av dem dere hater. Eller misunner. Eller kanskje dere føler dere underlegne meg?

Jeg har ikke gjort dere noe. Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre verden litt bedre. Jeg prøver så godt jeg kan å være litt miljøvennlig. Og dere hiver dere på i hylekoret. Skadefryd. En hvilken som helst artikkel dere finner på nett, med negativt tilsnitt, deles. Et hvilket som helst Facebookinnlegg, negativt selvsagt, deles.

Jeg prøver å svare med forskning, men det biter ikke på. Er det for kjedelig å ta inn over seg fakta? Ødelegger det for all den negative gørra deres?

Vel, jeg kjører elbil og forskning sier at det er mer miljøvennlig enn fossilbilene deres. Så jeg driter i hatinnleggene.

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg klarer ikke det. Så nå skal jeg logge meg inn på Facebook og rydde i vennelista.

Eller: Besøk hos kjeveortopeden.

Mitt barn går til kjeveortoped et stykke unna. Sånn er det når du bor i Bygda, det meste er langt unna.

I dag kjørte vi 3 timer og 23 minutter for å komme til kjeveortoped (tiden inkluderer litt strev med parkering. TAKK til den hyggelige parkeringsvakten (ja, hyggelige!) som hjalp meg å finne ut av det).

Så satt vi 5 minutter på venterommet før han ble ropt inn.

Etter ytterligere 5 minutter kom han ut igjen. Etter hans utsagn gikk 4 1/2 minutt av den tiden til å vente, og 1/2 minutt til å bli sett på av tannlegen.

Så var det nesten 4 timers kjøring hjem igjen (inkludert tid til lading av bil og spising av mat).

(Okei, det er ikke helt sant. Vi besøkte datter/ søster også, og det var et høydepunkt. Vi besøkte mormor og morfar også, og takk til dem for gode vafler, te og lån av en trakt.)

Siden jeg var inne på dette med å koble boktitler og værmeldinger:

I dag, 14. februar 2018, selveste Valentinsdagen, må vel værmeldingen bestå av intet mindre enn to boktitler:

Den tidligere nevnte Snø skal falle over snø som har falt

Og Tatt av vinden.

Jeg lærte å strikke da jeg gikk i 4. eller 5. klasse i barneskolen. Læreren vår, en kvinne naturligvis, ga oss først oppgaven med å strikke en liten pung. Den besto av en lang stripe som vi brettet og sydde sammen i kantene, og så tvinnet vi en snor som vi sydde fast. Den skulle henges rundt halsen.

Det neste prosjektet var å strikke votter. De skulle toves hjemme når de ble ferdige. Jeg husker at jeg satt der og kjempet med strømpepinner og masker som var så harde at jeg knapt klarte å bevege pinnene.

Jeg ga opp strikkingen i mange år, men senere ble jeg glad i det. Og her er noen tips jeg har samlet som jeg skulle ønske noen kunne ha lært meg, den gangen:

1. Slapp av! Du skal ikke strikke en ringbrynje. Slapp av i skuldre, armer, håndledd og fingre. Da blir maskene automatisk løsere og alt går lettere.

2. Det tar faktisk litt tid å lære seg å strikke. Husker du at du lærte å gå på ski? Spille trompet? (Kan du ikke spille trompet? Ja, der ser du! Det tar lang tid å lære noe nytt.) Og så kan du jo tenke litt på at mens du lærer deg å strikke, utfordrer du hjernen din og trimmer den. Og det er viktig å bruke hjernen, for da unngår du mange sånne litt ugne tilstander som demens. (Denne påstanden er kanskje ikke helt forskningsbasert, men jeg synes likevel det høres bra ut.)

3. Veien er målet. Det er kjempegøy å bli ferdig med et prosjekt, enten det er en sokk (JA, jeg skrev EN sokk. Jeg har litt problemer med sokker.) eller en genser. Men det tar jo tid å fullføre et plagg når du skal strikke det selv, så kos deg med strikkingen.

4. Det er lov å gjøre feil. I gamle dager la de alltid inn en feil i strikketøyene sine, med vilje, fordi det var bare Gud som var feilfri. (Okei, denne påstanden har jeg heller ikke dekning for, men jeg liker den.)

5. Det er bare en hobby. Du skal ikke opp til eksamen i strikking og ingen gir deg karakterer. Så slapp av, bytt ut en farge eller flere i mønsteret, bruk restegarn og strikk to ulike votter. (Jeg strikker ikke to ulike sokker, for jeg stopper stort sett etter EN sokk.)

6. Øvelse gjør mester. Og når du gjentar og gjentar noe du har lært, fester kunnskapen og ferdigheten seg. Du trener opp hjernen din ved å lære noe nytt, og så styrker du finmotorikken med det samme. I tillegg, når du har lært strikking, så er det meditativt. Alle vet jo at meditasjon er bra for kropp og sjel. (Nei, heller ikke dette er forskningsbasert. Dette er en blogg, ikke en vitenskapelig artikkel.)

Så ta i bruk garn og pinner og få en ung og sprek og veltrent hjerne.

Overskriften er tittelen på en bok av Levi Henriksen fra 2004. Og i grunnen er den tittelen en god oppsummering av værmeldingene for januar 2018.

Sønnen i huset sliter ut tova tøfler fortere enn jeg rekker å strikke ny, nesten. I romjula laget jeg en litt annen variant enn jeg pleier.

Disse er strikket i Fritidsgarn og Sisu, en tråd av hver, på pinne nr 6. Du kan prøve å finne samme farge, eller ta to ulike farger. Du trenger 100 g Fritidsgarn (to nøster) og 50 g Sisu (ett nøste).

Disse blir ca str 38-40, litt avhengig av hvor mye du tover dem.

Legg opp 40 m med en tråd Fritidsgarn og en tråd Sisu. Strikk rett fram og tilbake til du har 15 riller. Du kan også velge å strikke glattstrikk, da strikker du 30 omganger frem og tilbake med rett på retten og vrang på vrangen.

Når du har 15 riller, fell 4 m først på pinnen og strikk rett ut omgangen. Snu. Fell 4 m først på pinnen og strikk rett ut omgangen.

Fordel maskene på fire strømpepinner og strikk rundt i 30 omganger. På 31. omgang strikk 1 m rett, strikk 2 rett sammen, rett ut pinnen. 2. og 3. pinne strikkes rett. På 4. pinne strikk til det gjenstår 3 m. Strikk 2 rett sammen, 1 rett. Du har nå 30 m. Strikk videre 4 omganger til.

Så felles det for tå: Strikk 1 r, 2 rett sammen ut omgangen. Du har nå 20 m.

Strikk en omgang rett.

Strikk 2 rett sammen ut omgangen. Du har nå 10 masker.

Strikk en omgang rett.

Klipp av tråden og trekk den gjennom maskene. Fest godt. Sy tøffelen sammen bak hælen og strikk en til.

Toving: Jeg tover i vaskemaskin på 40 grader med Milo. Alle maskiner tover litt forskjellig, så du må prøve deg fram. Selv bruker jeg programmet finvask og setter på korteste tidsvalg, ca 40 minutter. Hvis tøflene blir for lite tovet, kan du kjøre dem en gang til.

…har bestått av bare høydepunkter! Jeg nevner i fleng:

Alle barna hjemme, også en svigersønn.
En hyggelig middag hos gode naboer, med fantastisk god mat. (Vi fikk seriøst den beste lasagnaen jeg noensinne har spist!)
Julegavene er nesten ferdig handlet og stort sett ferdig pakket.
1. søndag i advent, lys i adventsstaken.
Mannen har fått revet badet i kårstua og revet av takplatene på samme kårstue.
Salgsrunden med to tenåringsbarn som skulle selge hhv juleblad og opptenningsbriketter gikk strålende, og vi ble kvitt alt.

Litt overfladisk og materialistisk, kanskje, men så praktisk. Her er min ønskeliste:

Nye brodder.
Strykebrett.
Sengesett.
Ny dyne, en varm en.
Sjokolade.
Ullsokker. Sånne tynne, ikke raggsokker.
Raggsokker.

Nøstemaskin ( https://projo.no/knit-pro-nostemaskin )
Utebukse, med tynt for. Gjerne Fjellräven eller Bergans.

Kasserolle, 2 liter, må passe til induksjonsovn.

Smykker. Et pent halskjede, helst. Kule øredobber.

Jeg fyller på etter hvert.