Det er den tida på året igjen. Den tida da jeg begynner å tenke på kjøkkenhagen min. I fjor ble den riktig fin, vil jeg påstå. Min mann brukte traktor og jordfreser og freste opp et helt nytt jordstykke til meg. Jeg sådde inne og forkultiverte både gulrøtter og sukkererter.
I år har jeg ikke vært like flink. Ingenting er sådd ennå. Jeg skal snart gjøre det, tenker jeg. Og mens jeg tenker snart, går dagene. Det er ikke mye som er like godt som hjemmedyrkede gulrøtter som du bare drar opp av jorda, tenker jeg. Eller sukkererter du bare plukker rett utenfor din egen inngangsdør.
Kjøkkenhagen min har en annen side også. Det er krise i verden. Myndighetene sier at vi må forberede oss. Ha et beredskapslager. Klare oss selv.
Jeg klarer ikke å bli selvberget med mat. Kjøkkenhagen min er ikke stor nok til det. Jeg er ikke flink nok til det. Jeg har ikke kunnskapen. Men jeg er likevel heldig i dette regnestykket.
Jeg er gift med en bonde. Han har utstyret og kunnskapen. Han jobber lange dager, og ofte jobber han som hardest når alle vi andre har fri. Han er en helt. Han står på, klager ikke, jobber videre.
Når vi andre tar på oss bunaden og går i barnetog og roper hurra, eller feirer med champagnefrokost, da står han i fjøset og tar i mot lam. Når andre drar på sommerferie, slår han gras og lager rundballer så dyra har for til vinteren. Når vi andre tar helg og kan sove lenge, da er han tidlig oppe og forer sau, kjører traktor, driver med våronn og slåttonn, sår og høster.
De aller fleste av oss her i Norge er som meg. Vi har ikke kunnskapene og ferdighetene. De aller færreste av oss er gift med en bonde, og det blir stadig færre. Rett og slett fordi det blir stadig færre bønder. På 1950-tallet var det over 200 000 bruk i drift her i landet. Nå er det ca 37 000.
Konseptet mat kommer ikke til å gå av moten. Aldri. Og vi kan ikke basere oss på import. Vi må øke selvforsyningsgraden. For når verden er i krise, vil alle lands myndigheter prioritere egne innbyggere først.
Så mitt forslag er at norske myndigheter nå skal begynne å lønne bøndene for den jobben de gjør. Gi dem ei inntekt til å leve av. Så skal vi nok få se at det blir flere unge bønder, flere som vil ta over gårder og produsere den maten vi alle trenger.
