Hvis det finnes noen lesere av denne bloggen, så har dere kanskje fått med dere at jeg er den lykkelige eier av en Tesla model S. 85 D, for å være nøyaktig. Det er en helt fantastisk bil og jeg får ikke fullrost den.
Men selv helt fantastiske biler må av og til inn på service for eksempel. Og denne dagen skulle vår bil ikke på service, men på lakkbehandling. En slags voksing eller forsegling av lakken, for å holde bilen pen lengre.
Dette foregikk i Trondheim. Så vi dro avgårde, min mann og jeg, klokken sju en torsdags morgen. Det er ikke stort å fortelle om kjøreturen. Den gikk helt fint. Og vi kom frem noen minutter før klokka ti, da vi hadde fått time. Vi ble tatt imot av en hyggelig dame, og min mann spurte henne om det fantes muligheter for en lånebil mens vår bil var til behandling. Og det var det selvsagt. Til den nette pris av 300 kroner. (Nå mener jeg ikke å insinuere at dette var dyrt, altså.)
Vi fikk låne en el-bil. En Kia Soul Electric. Jaja, tenkte vi. Artig å prøve en annen el-bil også.
Akselerasjonen var litt skuffende, men når du er vant til å ha et jetfly under høyrefoten så vil det meste ligge litt tilbake. Fornøyde kjørte vi til City Syd. Bilen vår skulle være ferdig klokken tre, ca, så vi gikk på kafe og på shopping.
Da vi skulle stappe alle varene inn i lånebilen, oppdaget vi at den hadde et veldig lite bagasjerom. Så lite, faktisk, at vi hadde hatt problemer hvis vi skulle dratt på ferie med den bilen. Men vi kjørte jo el-bil, så vi gikk optimistisk rundt og åpnet panseret.
Det var nedtur nummer to: Under panseret hadde de stappet en diger motor! Hallo, liksom! Hva skjedde med et ekstra bagasjerom? Ikke her, nei. En motor var det vi fant. Slukøret innså vi at det lille bagasjerommet var den eneste bagasjeplassen.
Vi skulle på Biltema, så vi satte oss inn i bilen. Da oppdaget vi at batteriet (etter en kjøretur på omtrent fire kilometer) var nede på noen-og-åtti prosent. Og det tilsvarte omtrent tolv mil.
Seriøst, når vi har noen-og-åtti prosent på batteriet har vi godt over tredve mil igjen altså. Og når vi har omtrent tolv mil, begynner vi å tenke at nå må vi lade snart.
Bilen var god å kjøre. Men vi fant ut at disse elektriske småbilene ikke egner seg så godt på landsbygda. Jeg tror jeg hadde kommet til å utvikle langt fremskredet rekkeviddeangst av å kjøre en slik bil.
Jeg mener, i forrige uke kjørte jeg til Stjørdal uten å lade. Etterpå kjørte jeg til Værnes, og så tilbake til Klett rett sør for Trondheim der jeg tok en liten ladestopp. (Dessuten måtte jeg på do.) Med en Kia ville jeg nok måttet ha minst tre ladestopp på veien, tenker jeg. Og det er litt ugreit.
Så min vurdering blir slik: Bor du i byen, eller for det meste kjører korte strekninger, vil en liten elektrisk bil være helt super. Skal du på langtur, må du satse på Tesla.
