Det sies at klesindustrien er den som forurenser aller mest på denne planeten. Det tror jeg så gjerne, og jeg forsøker å være litt miljøvennlig gjennom å reparere klærne mine, kjøpe lite nytt og ganske sjeldent, og lage en del klær selv. Men også dette har sin begrensning og av og til må man handle. Så jeg bestilte noe undertøy på nettet.
Ja, jeg vet det: Det er ikke miljøvennlig å handle på nett. Men alternativet var å kjøre 70 km en vei, totalt 140 km, og det var litt mye for noen truser syntes jeg. Så jeg bestilte på nett.
I går kom pakken. Det var en grå, litt slafsete konvoluttaktig sak. Resirkulert papir, det liker vi. Jeg åpnet.
Inne konvolutten lå en pakke som var godt emballert i plast. Jeg rev og slet og fikk endelig åpnet den #$%&*@ plasten. Jeg kastet den selvsagt i plastsøppel, man gjør jo sitt beste her.
Innenfor plasten var en pakke omgitt av papp. Jeg rev opp pappen og hev den i papp og papir-søpla. Som jeg sa, man gjør sitt beste.
Innenfor pappen var en toalettmappe-liknende veske i et litt stivt stoff, plastbelagt (!) på innsiden. Komplett med glidelås. Dessverre altfor liten til å funke som toalettmappe ved en senere anledning. Jeg tipper at den var ment for å legge trusene i etter bruk hvis man for eksempel er på ferie. Men jeg pleier ofte å ha med litt mer enn to truser, og da ville den bli for liten til det bruk også. Uegnet som skittentøypose også, altså.
Jeg sukket litt og åpnet glidelåsen. Inni der skulle det ligge to truser. Det gjorde det. De hadde papp rundt seg.
Så lite miljøvennlige er altså klesbransjen: Først plast, så papp, så en ubrukelig mappe med glidelås (hvorfor bruke ressurser på å sy noe slikt?), så mer papp.
Jeg skjønner at kundene gjerne vil at undertøyet de kjøper skal være ubrukt. Det vil jeg også. Men innbruddssikker innpakning er likevel å dra det litt langt, tenker jeg. Det hadde holdt med bare plasten. Eller pappen. Ett lag, en av delene.
