I går var jeg tilbake på sykehuset for å skifte gips og ta stingene. Jeg kom inn før tiden! En blid og hyggelig sykepleier klippet av bandasjen og gipsen. Det var skikkelig skummelt, for jeg har ikke sett ankelen min siden 4. juli og jeg visste jo godt at det var sydd mye i flere sår. Men alt så veldig fint ut, og hadde grodd veldig bra, sa sykepleieren, og da våget jeg også å se etter. Og hun sjekket alle sår og tok stingene, og da gråt jeg av lettelse. For jeg har vært redd for betennelse og at det ikke skulle gro slik det egentlig burde.
Så nå har jeg fått ut alle stingene og de har lagt på ny gips og de tok tre røngtenbilder av ankelen før vi fikk dra igjen. Og alt ser akkurat ut som det skal, så dette går absolutt slik det bør.
