Jeg mimrer mye for tiden. Drar det med meg på jobb, til og med. I dag satt det mange av oss og mimret om hva vi lekte på skolen. Jeg presenterer SLÅBALL.
Det må være med ganske mange. Minst 10-12 barn er det beste (voksne funker også, sånn til nød). Barna deles i to lag. Det ene laget skal være ute og det andre inne. (Dette med ute og inne må ikke oppfattes bokstavelig, det referer til begreper i spillet.)
Man trenger en bane av asfalt eller grus, gjerne ca 50-60 meter lang. I hver kortende av banen lager man en lang strek tvers over banens bredde. Mellom strekene er UTE, og utenfor strekene er INNE.
Innlaget stiller seg opp bak den ene streken, i en kø, for å slå. En fra utelaget skal kaste opp ballen (en tennisball er det vanlige å bruke), og den som skal slå bruker et balltre og dæljer til av all kraft. Ballen suser bortover banen (forhåpentligvis). Spilleren som har slått stiller seg nå til siden og venter på en sjanse til å løpe. Hun eller han skal løpe tvers over banen, til bak den andre streken og så tilbake igjen. Men man kan stå og vente på den andre siden på en god sjanse.
Når spilleren løper skal utelaget prøve å treffe henne eller ham med ballen. Greier de det, bytter lagene plass. Utelaget kan også ta pol. Det vil si å ta imot ballen uten at den har truffet bakken først. Man avtaler på forhånd hvor mange poler man må ha for å komme inn. Vi pleide å bruke to, husker jeg.
Og så avviker reglene litt fra sted til sted. Der jeg vokste opp hadde vi med regler for uteslag. Uteslag er når ballen lander utenfor banen uten å sprette i banen først. Da måtte spillet fryse. De som var i gang med å løpe, måtte stoppe og stå. En fra utelaget løp for å finne ballen, og sto klar til å ta den. Når han eller hun tok i ballen ropte han TATT! og da kunne man løpe videre.
Bakslag var når man traff ballen, men den ikke gikk utenfor streken. Hvis innelaget fikk to bakslag måtte de bytte plass med utelaget.
Slåball var morsomt. Jeg syns fortsatt det er morsomt, selv om reglene her er annerledes enn der jeg vokste opp.