Mange har sagt at jeg har livlig fantasi. Den har jeg arvet fra noen. Denne historien er egentlig ikke min, det er min far som fant på dette. Jeg har utbrodert den noe.
I kategorien sjeldne dyr hører Skråfjellsharen til. Skråfjellsharen lever i bratte fjellskråninger, og den har to forholdsvis korte ben på venstre side av kroppen, og to lange ben på høyre side. Slik er den spesialtilpasset det å kunne løpe bortover de bratte skråningene, men bare den ene veien.
Dersom skråfjellsharen skulle finne på å snu, ville den straks trille nedover skråningen. Da ville den få de lengste bena øverst, og de korte bena nederst og dermed ta overbalanse. Den må derfor fortsette i en og samme retning hele livet.
Skal du fange en skråfjellshare er det enkleste å jage den ut på flatmark. På grunn av forskjellen i lengde på bena på venstre og høyre side av kroppen vil den da løpe i ring, og det blir enkelt å få tak i den.
Skråfjellsharen er sjelden fordi den er så lett å fange, og fordi den, i motsetning til kaniner og vanlige harer, har problemer med å formere seg. Ettersom den aldri kan snu er det vanskelig for den å møte en skråfjellshare av det motsatte kjønn. Hvis to av forskjellig kjønn likevel treffes, parer de seg. Hunnen føder levende unger etter en drektighet på ca 50 dager akkurat som for vanlig hare. Hunnen lar ungene die bare et par dager, så går hun sin vei for å finne mat. Hun kan aldri vende tilbake, etter som hun ikke kan snu. Med mindre hun går rundt og rundt et veldig lite fjell, er ungene derfor nødt til å klare seg selv etter kort tid. Mange av dem dør før de når kjønnsmoden alder.
