Høsten er her. På værmeldingen i forrige uke sa de et eller annet om “kjølige vinder fra Arktis” – jeg hørte ikke så nøye. Og de hadde jammen meg rett! Skjønt kjølig, iskalde er vel et mer dekkende ord. Og når været blir dårlig, kommer sauene ned fra fjellet.
Min mann og jeg kjørte innover to søyer med lam som hadde kommet hjem. Vi kjører dem et godt stykke innover i fjellet, deretter går vi med dem til saltplassen. Det blåste. Jeg hadde på meg turbukse, ulltrøye, ullgenser og softshelljakke. buff i halsen, pannebånd og hjemmestrikkede votter. Ullsokker i joggeskoene. Jeg måtte ta på meg hetta, for jeg frøs på ørene (ja, jeg hadde pannebånd men det var ikke nok!).
Det blåste slik at hetta blafret og jeg hørte nesten ikke hva mannen min sa, de gangene han prøvde å snakke med meg. Og jeg frøs. Selv om vi gikk og gikk.
Nå er det høst. Det er på tide å finne frem ullundertøyet og ullgenserne. Her skal jeg betro dere en liten hemmelighet:
Jeg har ikke ryddet vekk ullundertøy og ullgensere siden forrige vinter jeg. De har ligget i skapet mitt. Og ikke nok med det. De har blitt jevnlig brukt gjennom sommeren.
På en gammel film jeg så en gang, var det en som sa at i Norge har vi ni måneder med vinter i løpet av et år. Og så tre måneder med litt dårlig skiføre.
