Det forrige innlegget ble postet litt for kjapt. Jeg kalte det Om gale sauer og elektriske biler. Oppmerksomme lesere vil kanskje tenke over at det ikke sto et ord om biler i innlegget. Jeg glemte det nemlig.
Her kommer den delen: Da sønnen min og jeg kom hjem, satte jeg bilen på lading. For å få den litt hypre søya inn i fjøset igjen, måtte jeg slå av høytørkeviftene. De bråker noe voldsomt, rett utafor fjøsdøra, og ingen sauer tør å gå forbi når de går.
Etter at vi hadde fått søya inn igjen i fjøset (hurra!) slo jeg viftene på igjen. Den hyggelige naboen som jeg hadde forstyrret på kveldstid og slept ut hit, tilbød seg å starte dem for meg, men jeg avslo. Jeg følte behov for å vise at jeg ikke er komplett udugelig, og dessuten er det å slå på viftene omtrent like komplisert som å slå på en lysbryter.
Høytørkeviftene drar masse strøm. Så mye at når vi slår dem på, blir det et spenningsfall over hele gården. Er vi inne, merker vi at lyset dimmes. Dette førte til at bilen sluttet å lade.
Det tenkte ikke jeg på. Neste morgen sto jeg der med en bil med 27% på batteriet. Jeg tok bilen til jobb. Jeg hadde over 12 mils rekkevidde, og det er like mye som en fulladet Leaf på en god dag.
