Jeg fikk en forespørsel om å ta med to jenter ut på ridetur. En av dem var voksen, den andre går fortsatt i barneskolen. Hun er så stille og beskjeden så jeg tenkte at dette må vi ta litt forsiktig.
Vi hentet hestene og jeg hjalp den yngste med å sale på. Så kom vi oss opp på hesteryggen, og dermed satte hun hælene i sida på islandshesten og fikk ham i galopp. De to andre hestene kastet seg etter, og vi galopperte oppover veien. Selv min nokså flegmatiske, stødige nordlandshest (“jeg jobber så lite jeg kan”) fikk litt veddeløpshest-tendenser. Tok bittet og satte avgårde.
Den eldste av de to jentene mestret den yngste islandshestens sprell og bukkesprang med smilende eleganse. Den yngste var fartsglad og ettersom hun red først styrte hun tempoet og det var mest galopp.
Og jeg? Jeg hang på ryggen av nordlandshesten min så godt jeg kunne. Det var moro og fartsfylt, og det tror jeg han også syntes. Det er lenge siden jeg har opplevd ham så ivrig.
I dag, dagen etter, er jeg støl. Skikkelig støl.
