Jeg har alltid sagt – og trodd på . at jeg er dårlig til å juge. Så oppdager jeg dette:
Bytte flaggstangsnor – Livet på Skogen
Jeg har selv skrevet det. Det er riktignok noen år siden, men likevel. I dette innlegget har jeg skrevet svart på hvitt: “Jeg er en planlegger. Livet blir lettere sånn.”
De som kjenner vil le litt, riste på hodet, kanskje fnyse hånlig av disse to setningene. Spesielt mine barn. De har jo vokst opp med meg, og er vel mer eller mindre traumatisert av uplanlagte ferier og reiser og idetheletatt. De har konfrontert oss med dette etter at de ble voksne: De ble dratt med på ferieturer uten noen klar plan, uten at vi hadde bestilt overnattinger og egentlig uten at noen visste hvor vi skulle.
Livet var mer sånn: Skal vi ta til høyre eller venstre i neste kryss? Vi kunne like gjerne kastet mynt og kron, eller terning. I mitt hode er det gode minner, dette. Vi fant oss alltid ei campinghytte, og vi oppdaget mange mer eller mindre godt skjulte perler. Med NAF veibok og en kartbok over Sverige tok vi oss fram.
Jeg husker spesielt en campingplass. Den lå så idyllisk til, i en skog, like ved ei stille elv. Inne på campingplassen var et lite bakeri der de bakte brød i en gammeldags steinovn.
Vi kunne sikkert hatt fine ferier hvis vi hadde planlagt litt også. Men fortsatt tenker jeg på disse turene med glede.
