Det er mai.
Jeg har tatt av “gipsen”. (Jeg skriver det i anførselstegn, fordi jeg har egentlig ikke hatt gips, men en sånn dings som ligner ganske mye på en slalåmstøvel og som ble strammet med borrelås.) Det betyr at jeg har på meg sko på begge ben. Nytt og spennende. Og det er så lett! Selv vintersko veier ingen ting.
Jeg øver på å legge mer og mer vekt på benet. Jeg øver på å gå med en, og etter hvert ingen, krykke. Jeg har klart å vaske gulvet helt selv! (Selv små seire er seire.) Og jeg har senket mitt legeme ned i varmt vann i badekaret.
I fjøset er lamminga i full gang. Og jeg blir stadig flinkere til å gå.
