Heller ikke i år varte sommeren uendelig lenge, slik som jeg hadde planlagt at den skulle. Nå er vi i full gang igjen på jobb, elevene har snart gjort unna sin første uke av dette skoleåret og vi voksne har snart gjort unna vår andre uke. (Den første uka vår er planleggingsdagene.)
Jeg liker godt å ha ferie. Jeg liker det så godt at hver gang jeg har ferie, så tenker jeg at jeg gjerne skulle ha hatt ferie resten av livet. I det minste kunne jeg nok helt greit ha klart å ha sommerferie til godt uti oktober.
Så vet jeg likevel at det ikke er helt slik livet fungerer. Ferie er fantastisk digg, og mye av grunnen til det er selvsagt at det er flest hverdager. Det samme gjelder naturligvis for helger. Det er ikke så stas med lørdager hvis det er 365 av dem i året.
Så må man naturligvis også ta med seg det at jeg jobber med barn. Relativt små barn, fra 6 til 10 år. Og det er en gave i seg selv. Så kanskje jeg bare må innse at det er flest hverdager i livet og at det er helt greit, fordi det gjør feriene bedre.
