Og nå har jeg gjort det.
Jeg har kjøpt meg smartklokke. Av samme merke som telefonen min, så de to er koblet sammen. Så nå har jeg fått det jeg aldri skulle ha: Jeg har en klokke på håndleddet som maser på meg, som roser meg og som tar kontroll over meg.
Et eksempel: Jeg får masse ros når jeg er i bevegelse, uansett om jeg går tur, sykler eller vasker badet. “Trener du?” spør klokka mi. “Skal jeg registrere sykling utendørs?” Og jeg trykker ja, og etterpå får jeg masse skryt.
Av en død ting. Som jeg egentlig ikke trenger til annet enn å vise tiden.
Og jeg sa at jeg aldri ville ha en slik. Og nå har jeg kjøpt det lell. Og mannen min lo litt av meg (med rette!) da jeg fortalte at jeg ble motivert av at klokka (ei klokke!) roser meg for å trene.
