Dette skoleåret har jeg tatt studier ved siden av jobb. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg ikke gjorde det aldeles frivillig, men jeg hadde ikke noe valg.
Da jeg studerte, ble vi rådet til å spre kompetansen og ta så mange fag som mulig. Noe jeg gjorde. Vi lærte med det samme at for de minste elevene var det aller viktigste RELASJONENE. Det å ha en lærer i mange fag, en lærer de kunne bygge en trygg og god relasjon til. Så det har jeg gjort i disse årene siden, bygget relasjoner.
Nå er det annerledes, og mantraet er at man må ha faglig fordypning for å være en god lærer. Så for å slippe å bli ufaglært etter 4 års studier og 25 å i bransjen, måtte jeg pent ta matematikk.
Høsten var hard, med mye å gjøre. Våren gikk lettere, for semesteret om våren er lengre og de hadde ganske enkelt delt pensum i to. Og i dag satt jeg og jobbet med studiet, og oppdaget plutselig at jeg har kommet meg gjennom alt.
Nesten.
Jeg mangler en oppgave som skal leveres inn. Det er et undervisningsopplegg som skal gjøres sammen med elever.
Og så har jeg igjen å levere den siste eksamenen min.
Men alle bøker er lest, alle artikler printet ut og studert, alle videoer gått gjennom.
Det er en veldig rar følelse.
