Jeg har endelig blitt ferdig med bunadkofta til min mor. Den er strikket i Finull fra Rauma. Bunnfargen er sauesvart og mønsterfargene er tilpasset hennes festdrakt. Hun har nemlig ikke cape, stakkars, og det er aldri varmt på 17. mai. Så jeg håper denne blir god!
Den er stor i størrelsen, men poenget er at den ikke skal krølle bunaden. Og derfor er ermene så vide også.
Mansjettene og halslinningen er strikket i mønster med fire farger, og det var min ide. Må jo si at jeg kanskje angret litt da jeg drev med det, men det ble fint da. Om jeg så skal si det selv.
En kollega spurte meg om jeg hadde brodert på blomstene på mansjetter og halslinning, men det har jeg jo ikke. Sist jeg broderte noe, var da min eldste datter var fire år og skulle innlegges på sykehus. Jeg kjøpte meg et lite broderisett for å ha litt å pusle med, mens jeg satt der. Det var omtrent fem ganger seks cm stort, med bilde av en julenisse. Og bare for å ha sagt det, det var bare nissen og et juletre som var brodert. Og jeg brukte fire år på å bli ferdig.
Det er noe med å ha motivasjon…
